Santa Teresa

En dag virker veldig lite når en sitter hjemme i Norge og planlegger reisen. Men nå når vi faktisk er på turen har en dag alt å si. Spesielt nå når vi har 2 uker på å komme oss fra Costa Rica til Mexico og samtidig oppleve noe. En dag kan være ganske innholdsrik og en kan komme seg langt på en dag! Som f.eks dagen vi reiste fra Panama City til Santa Teresa, Costa Rica. Turen tok 24 timer. Da vi kom fram til Puntarenas var himmelen fylt av svart røyk! Den Colombianske mafiaen hadde satt fyr på minst 8 båter som politiet hadde tatt fra dem i deres forsøk på å smugle drugs til Costa Rica. Båtene lå ute på havet som store bål, virket nesten som en velplanlagt fest. Ellers holdt en tankbil på å falle i sjøen når broen over til ferja holdt på å knekke.. Uten om det kunne jeg plutselig ikke gå. 2 dager før skrapte jeg foten min på en fortauskant, det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Men når jeg hadde sittet på bussen så sykt lenge var plutselig foten dobbelt så stor.. Sykt ekkelt! Og sykt typisk når vi kommer til Santa Teresa hvor planen var å surfe all day! Jeg tror jeg surfa i 10min totalt på alle de dagene vi var der. Alle dagene, mye mer dager enn planlagt. Nå må vi kutte ut ennå mer på vår vei til Mexico. Men det var verdt det! Santa Teresa var en liten koselig by med masse hyggellige folk og alt for mange Israelere. Den ene kvelden hadde de middag med 200 israelere...
Det ble mye chilling og testing av tanning oilen jeg kjøpte. Kan ikke komme hjem helt hvit! Har ikke blitt så mange dager på stranda akkurat. Den ene dagen leide jeg og en del andre israelere firehjulinger og dro til Montezuma for å bade i vannfallene. Vi gikk opp i skogen, fant det første vannfallet, men ikke det neste, hvor det skulle være mulig å hoppe and stuff. Vi gikk oss temmelig vill og plutselig midt i nowhere kom vi til en skamfin liten hotellandsby med basseng og utsikt til havet på begge sider av penninsulaen. Rart å finne noe sånn når du går i skogen.. Vi fikk en liten tour og hotellmannen viste oss veien til fossen! Hopp hopp hopp! Lett har jeg hoppet fra 14meter! Woha! Tipper ansiktet mitt så ganske mongo ut i det jeg hoppet..
Og til alle som reiser til Thailand for å dra på fullmoon parties; de har de her og!
Nå har jeg brukt opp 3 par solbriller på turen..
Lets hit Nicaragua!

Ryggsek og sånn

Jeg kan faktisk ikke holde på å drasse på alt jeg har med meg.. Men hva har jeg med meg?? Egentlig ingenting!
Jeg kaster ut ting hele tiden. Jeg tok faktisk det drøye steget til å kaste ut camo-shortsen og skogstad-jakken min!
Hvorfor blir ikke sekken mindre? Jeg kjøper jo ingenting, jeg har kjøpt en che t-shirt i Cuba, bare for å ha en derfra og for at jeg trengte virkelig en ny tskjorte. Alle klærne mine blir bare skitnere og tyngre, kanskje derfor sekken aldri blir lettere? Hva vet vel jeg? First aid skrinet har jeg også kvittet meg med. Det eneste som plager meg er at jeg har med med keyboard-fløyta mi og charanga en min som jeg merka at har blitt ødelagt, men kan fikses med litt superlim når jeg kommer hjem. Jeg vil sende alt hjem, men det er så dyrt! Det begynner med at en kvitter seg med det minst nødvendige, for en føler en trenger alt. Men etterhvert finner en ut at en ikke trenger alt du har med deg, og kaster mer og mer! Neste gang drar jeg seriøst bare med den lille sekken min. Det hjalp ikke på når vi kjøpte hvert vår surfebrett heller. Men nå har jeg solgt mitt, så vi har bare ett, men det er fremdeles mye å bære på.
Det er slitsomt!

En annen ting er hygiene. Øynene mine ble åpnet da jeg skulle vaske shortsen min som jeg har gått i hver dag det har vært vær til det. Det er også den jeg har på meg når jeg vasker alle de andre klærne mine. Uansett hev jeg den i vasken og fylte med vann, og før jeg i det hele tatt hadde tatt på shortsen var vannet brunt. Det var ikke som om den så skitten ut..
Æsj! Joggebuksen jeg kjøpte i Argentina har blitt vasket en gang tror jeg. I dag var også den dagen jeg luktet mest svette på hele turen. Jeg prøver å ikke bruke deoen min, fordi det kommer helt syke merker på tskjortene mine. Shampoo husker jeg ikke sist jeg brukte. Kanskje jeg bør gå til innkjøp av noen hygiene-produkter? I dag hadde jeg planer om å kjøpe ny deo, q-tips, shampoo, såpe og tannkrem (nei, den er ennå ikke tom). Men jeg fikk ikke tid. Tiden går så fort at en lett glemmer slike ting. Får ta det i Costa Rica. Håper vi får varmt vann, da skal jeg ha min egen lille spa-dag!

-Ok, mens jeg skriver dette tenker jeg for meg selv at dette innlegget kanskje høres ganske negativt og ekkelt ut, men det er ikke slik som det høres ut. Det er vel for eksempel den eneste dagen jeg har luktet svette også. Jeg høres kanskje litt ekkel ut, men jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i backpacker-hygiene eller noe sånt.

Utenom det så er nå bloggen helt up-to-date igjen! Wuhu?
En annen ting jeg ikke er så begeistret for er å våkne brått på mindre busser og gå av med all bagasjen. Det kan føre til at en glemmer igjen ting, f.eks en mobil.
Så nå er jeg altså uten mobil, og mp3spiller(igjen). Ugh!

Paaaaaaaaaaanamaaaa

Det var endelig klart for Panama og Bocas del Toro, hvor alle de fine strendene en ser fra Panama skal ligge! Woha!
Men fikk vi sett så mange strender? Nei, ikke egentlig. Vi så en! Med en syk rip current. Folk ble hentet med båt etter å ha drifta så langt bort.
Grunnen til at vi ikke fikk sett mer en en strand, og sykt mye jungel da vi gikk oss vill da vi skulle finne den, var at vi tok dykkerlappen her! Oh yeah, thats right! Im certified!
Det eneste vi gjorde var å gå til supermarkedet rett over gaten, bort til dykkeskolen, hjem og lese i hengekøyene med utsikten over havet. Kjipt! Men selvom det ble mange timer lesing, ble det også mange 100% tester. Oh yeah!
Vi bodde på Isla Bastimentos, en liten sjarmerende øy like utenfor Bocas. En kan bare komme seg her ved hjelp av vanntaxi. Disse kjører langs kysten og stopper hvis du står på en av de mangfoldige bryggene, hvert hus har en.
Det er ingen biler her, bare en liten cementsti som går gjennom landsbyen hvor den yngre generasjonen henger ut med sine brothas and cousins og keeper det real, de eldre sitter i gatene og spiller bingo og hundene løper etter deg om natta! En ikke så morssom opplevelse for Sissil..
De har faktisk et eget språk på denne lille øya, for meg høres det ut som en blanding av spansk og jamaica-engelsk! Så sykt gangstah det høres ut! En av våre bekjente sa en gang til oss og våre kanadiske venner "Yo cam ap en reach out!".. Vi holdt på å le oss i hjel! Vet noen som leser dette hva det betyr? Nei, ikke jeg heller..
Vi var her i 5 netter og dette hostellet, hjemmet, plassen eller hva jeg skal kalle det er den plassen jeg har følt meg mest hjemme på! Sykt koselig liten plass, med et skittent lite kjøkken, 5 rom, 2 hengekøyer og rett ved sjøen, selvom alt er rett med sjøen her.. Absolutt alle som bodde der på den tiden vi bodde der var seriøst noen av de hyggeligste folkene vi har truffet! Så det føltes som et hjem for oss i slutten. Nesten rart å gå fra det igjen.. Meeen vi dro og..

BAAAM! Panama City!
Another city? Ikke i det hele tatt!
Panama City har en god blanding av alt. Det blir ikke for fattig, for rikt, for turistisk, for ikke-turistisk, for nytt, for gammelt. Jeg følte meg litt som om jeg var en i en by jeg kan kalle hjem. Det finnes deler med den typiske mellom-amerika følelsen og deler som føles mer som en storby og deler som føles som en passelig stor by.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men det var en fantastisk by. Og fantastiske mennesker! En by er ingenting uten menneskene som bor i den. Folk her var så utrolig interessert i å hjelpe, vite mer og bare slå av en prat uten å ville noe mer, ingen skulle selge oss noe! Det er så uvanlig etter å ha reist gjennom Sør-Amerika. Den eneste plassen det er lignende forhold er Cuba. Mennesker på bussen, busstasjonen, gaten, på benker i mørke deler av gamlebyen, på tur med hunden. Over alt! Gi et vennlig smil her og du får garantert et stooort tilbake! Dette hadde jeg faktisk ikke trodd.

Vi gjorde stoppet vårt her til 1 dag, fra morgen til kveld. Noe som føles litt trist nå som jeg sitter på bussen tilbake til Costa Rica! Den beste veganmaten rett over gaten! Buffet med bare masse soymeat. Amazingly cheap og. Har selvfølgelig tatt med meg et kilo på bussen.
Vi besøkte Panama-kanalen! Det var ganske fresht å se på. Syk forskjell på vannhøyden på de forskjellige sidene av slusene.. Rart! Da vi skulle gå fikk vi hike av en Panama-kanal-båt-dirigent-sjef ting og den eldre slektningen som var på besøk. De hadde begge reist rundt i hele verden, både på land og sjø. Den eldre personen som var fra El Salvador, men bodde i Canada hadde vært i Oslo og han andre kunne banne på norsk! Vi fikk en kjøretour gjennom den gamle militærbasen som ligger rett bortenfor kanalen. Kult å få det inkludert i hiket! Det var hvertfall en overraskende gøy tur og mennesker. Vi dro deretter til den 2. gamlebyen, ikke den aller første som ligger litt lenger borte og er bare ruiner. Her fant jeg den beste spotten ever! Fine bygg, gamle ruiner, en strand, utsikt over hele byen og alle skyskraperne, båtene fra kanalen og masse palmer, blomster, benker og en fontene! Aaaaw! Perfekt! Hvis jeg en gang i framtiden får meg en girlfriend skal jeg lett ta henne med hit for solnedgangen. Høhø! Amazing!

En ting som bør nevnes om Panama er bussene! Dette er de kuleste bussene jeg har sett i hele mitt liv! Det virker som det er gamle skolebusser fra USA eller noe. De blir så stappfulle av bare lokale og en betaler 25cent når en går av. De blir pyntet opp av sjåføren med klistermerker over alt! På innsiden og utsiden! Det ser ut som sirkusbiler som har vært med i en dårlig 80talls panama versjon av pimp my ride! Fluffy rosa pels, neonlys så det holder, bånngass musikk og masse speil. Skulle tro det var partybusser! Hvis du skal ut i Panama kan du faktisk bare sette deg på en slik buss og la deg forføre, eller ikke, hvis du foretrekker det?

Jeg vet det ble mange utropstegn(!) her, men Panama fortjener faktisk alle utropstegnene og kanskje to til!!

Puerto Viejo

Det var rart å komme fra Cuba og tilbake til Costa Rica! Denne gangen dro vi ned til Puerto Viejo som skulle være en surf/party-by! Endelig! Da vi kom fram etter å ha nådd bussen på sekundet, og kjøpt billettene på minuttet, kom vi oss endelig fram til den lille byen. Vi vandret rundt på grusveiene og leitet etter hostell! Vi kom oss til slutt inn på et hotell, faktisk, og de viste oss et skamnice lite rom som bestod av en seng og vinduer rundt hele rommet, akkurat som et lite tårn. Perfekt! Hvis jeg hadde hatt en kjæreste og hun hadde vært med.. Vi så på neste rom, vegger fulle av skrift og tegninger.. Det billigste og ekleste ever.. Perfekt for oss! Vi så oss rundt og det stod mange morsomme og skumle ting på veggene. F.eks stod det ALONE med rød maling som hadde rent nedover døra.. Freaky! Jeg startet ganske godt med å skrive og tenge på veggene jeg også.. Eller mer spesifikt over dragen noen hadde tegnet med blyant på 1/4 av veggen og sikkert brukt hele oppholdet sitt på å tegne.. Mjaa..

Puerto Viejo var stappa med surfebutikker, rastaer og vegetarmat! De hadde alt på hvert hjørne.
Det var rart å komme hit rett etter Cuba, vi gikk inn i butikken og vi fant soyamelk i mange smaker, soya kjøtt, uendelig med havregryn og et uendelig tilbud av andre godsaker! Dette er ikke en stor by heller, en bitteliten by på kanskje max 8 blocks. I Cuba var det ganske håpløst å i det hele tatt lete etter noe av dette. Jeg følte jeg hadde kommet til en annen verden!

Vi kjøpte oss hvert vårt surfebrett for å spare penger istedenfor å leie på alle plassene, for så og selge dem på siste stopp, Mexico!
1 bølge, 2 bølger, KNEKK! Der lå Sissil og fløt sammen med ikke bare en del surfebrett, men to!
I tillegg til at det var sykt grunt her (jeg kunne faktisk bære brettet på hodet ut forbi der bølgene brakk) var det også sykt ekle bølger som drar deg ned i sanden. Hun hadde fått brettet ned i sanden, mens hun hadde flydd opp og landet på spissen med innsiden av lårene. AAAAAAUUU!! Nå går hun rundt med de sykeste blåmerkene på lårene og det ser ut som hun har blitt utsatt for noen ganske syke ting på reisen..

Heldigvis for at Sissil knakk brettet og det plutselig ikke ble billigere å kjøpe brett enn å leie, traff jeg den kuleste fyren jeg har truffet i hele mitt liv! Han ville bytte de to surfebitene mot et av hans brett pluss et mellomlegg, selvfølgelig.. Han var helt lost, hele tiden! Han bor i en liten surfshack på stranden hvor han har en sånn bærbar komfyr og en masse surfebrett. Ok, jeg kan ikke forklare det, men herregud, han va så sykt lost og så sykt kul! Alt som kom ut av munnen hans holdt jeg på å dø av!

Et lite høydepunkt må jeg si var når et sykt random band med en tykk cowboy fyr spilte og han ble forbannet for folk så på tv istedenfor.. Det ble uttvekslet masse random banneord og plutselig slutter musikken og en fyr kommer opp og drar cowboy-fyren over keyboardet slik at alt utstyret deres faller på bakken. Alle i bandet stod klare til å sloss, men fyren stakk av og de spilte videre som om ingenting hadde hendt..
Åja, så fikk Sissil dreads av en dame som ikke bare hadde spesialisert seg i frisør-yrket, men også drugdealing og prostitusjon eller pimping, er ikke helt sikker. Dreadsa gikk selvfølgelig ut neste dag, og vi dro videre til Panama!

Viva la Revolucion!

CUBA
OK! Hvis jeg skal skrive om Cuba kunne det lett blitt et like langt innlegg som hele bloggen er til nå. Det er bare så utrolig mye å skrive om dette landet, fantastiske landet! Tid hadde det også tatt, og jeg orker ikke waste den lille kostbare tiden jeg har igjen av reisen min på å skrive, men jeg kan vel kanskje begynne med å si at dette er den beste plassen jeg har vært, faktisk!
Siden jeg synes det er så bra, og jeg ikke vil skrive, blir dere nok kanskje litt forundret på hvorfor. Så jeg kan jo gi dere stikkordene jeg har skrevet under oppholdet mitt, kanskje dere får litt innsikt hvertfall:

beste plassen
skamdyrt
hjelpsomme og koselige folk
tryggeste plassen vi har vært
alle er så glade her!
doktorer og vaskekoner tjener nesten like mye
rasjonskort
butikker vi ikke kan handle i
utreise er vanskelig for cubanerne
morgenstund på vei til trinidad, kjøpte kaffe fra en dame sitt vindu
bakeren ser ut som et mekanikerverksted
sparer penger hvis en vet hvor
revolusjon - viser at ting kan endras hvis folk vil og faktisk gjør någe me situasjoen sjøl. d gir inspirasjon t forandring t d bedre.
kult å være på en så historisk plass
hus, fargerike, gamle folk henger i vinduene bokstavelig talt hele dagen
utviklet seg litt, litt nyere biler, reis nå!
en av de mest ekte plassene, hyggelige mennesker
jeg er glad her
kollektive taxier - gamle chevys, chryslers og cadillacs
flasser små plasser på kroppen, ser ut som jeg er skitten
ingen internet
bor hos en familie - casa particular
familiefest ble til slakteri, sykt, guts over hele gulvet:s
salsa og spanskskole
språkskole for folk som vil være safe, opplever ikke cuba skikkelig
salsa, "left, behind step", kommer til å drømme om disse ordene i lang tid
salsalæreren lo med meg eller av meg?
liiiiiiite mat, dyrt
samme varene over alt
prøver å leve på oatmeal, barnemat, corn flakes og den beste soyshaken i verden!
fikk kjøpt en meter med øl
sjokoladebutikk, typisk av meg å bli imponert av fancy ting, så smake d piss
sykt god kaffe med is
masse plazas
ble med opp i hus og restaurant-toaletter for å kjøpe cigarer
casa de la musica, kl 5 om dagen.. sykt med folk
hang ut med en transvestitt
avslutning for spanskkurset, folk som bare blir en plass, kunne vært i gran can
fikk diplom
salsalæreren min kom ikke pga. oppmelding. deppa!
trinidad - sykt sjarmerende by - hyggelig familie
var på stranden en dag, begynte å regne
hekta på guava, som avocado i sør-amerika
guavajuice, guavajuice, guavajuice
pizza på gaten, ble ripped off første gangen
gringos får egentlig ikke kjøpe pizza
så en sparkesykkel som jeg vil sparke gjennom mellom-amerika
finere hjem enn hotel
leit at leger o.l drar fra landet. all about da money
unge føler ikke de hører til revolusjonen
usa er mongo, backa alltid diktatorererer
che monument - ingen drepte, toget slik som det stod. alltid trodd at han er oppskrytt, men nei
vil ikke dra