NYE INNLEGG!

Aell! Då har eg endelig fått lagt ut en klatt t me blogg! D e av å t vanskelig å få skreve, eg vil på en måte ikkje bare sitta her å skriva, når eg kan vær ute å oppleva ting. D e jo derfor eg reise og d e jo ganske viktig for å ha någe å skriva om. Harkje hatt så mye inspirasjon t å skriva, derfor kan någe av stoffet kanskje virka litt rett fram og kjedelig, men eg fortelle hvertfall ka me gjør. Og endelig har eg faktisk fått skreve fram t nåtiden. I skrivende øyeblikk e eg faktisk i La Paz, Bolivia! Endelig e bloggen up to date og eg ska prøva å holdan sånn.

Eg sitte hvertfall her ganske skitten og ekkel med bart. Sissil overtalte meg t å spara t bart.. Hu seie d ser dødsbra ut, men eg tror ikkje på hu!
Tror d e någe hu seie sånn at d bare ikkje e hu så ska se teide ut. D ser ut så hu har parykk! haha! Neida, d ser bra ut!
Men eg ska hvertfall ta barten nå snart. Så får me se ka så egentlig ser best ut. Haha Bart!
Skitten e eg og, dusje når eg har mulighet, men eg har ikkje såpa. Harkje brukt d på ei stonn.. Ganske ekkelt. Ska ut på gatå å kjøpa meg ei såpa her i La Paz. D ska bli ganske digg! Snart rense kroppen seg sjøl. Tror eg e ppå vei inn i fasen der d bare e ekkelt før d faktisk virke.

Me ser ganske løgne ut når me vandre i byer og tar metroen me store sekker. Eg blei ganske leie av å donka borti lyktestolper me den breie sekken allerede i Sao Paolo. Eg blir liksom automatisk enten stoppa eller snudd rundt. Ganske plagsomt! D e heller ikkje alle buutikker me klare å komma oss inn i!
Sissil e ganske løyen, hu e så lav og sekken e så stor, så hu pleie å sitta fast i bommen på metroen. D e heilt syyykt morsomt å se på!

Eg elske hosteller! Mange av di hvertfall. D e så sykt DIY!
En kan bo her for en billig penge, d e kule folk her. Veggene e malt kult og d e liksom bare unge folk som like å reisa her. Vettkje heilt ka eg ska sei. Men eg har hvertfall fallt for hosteller.

D e og vanskelig å føla distanser når en reise siden en tar så mye fly.
Sånn eg følte når me va i Brasil og Argentina va at me lika godt konne vært i Spania på en måte. Selvom d kan vær ganske annerledes enn Spania kan d i hodet mitt vær lika langt borte. Når eg va i Ushuaia som e den sørligste byen i Norge konne eg godt vært i Nord-Norge. Underlig!
Men nå når eg har komt t Bolivia og når eg va i Tanzania kjenne eg at eg e langt borte fra Norge. D e så annerledes her!

Eg har heller ikkje dekning på mobilen for tiå, så hvis dåkk sende meg en melding og eg ikkje svare så ikkjebli sinte!
I Chile ringte forskjellige +56 nr heile tiå. Hvis d av eine eller aen grunn e någen i Norge som ringe og d blir omgjort t et rart +56 , send meg heller en melding. Ikkje at eg får di nå, men kanskje en plass eg får dekninig. Kem sko ringt meg fra Chile egentlig? Prøvde å ringa opp men ingen tok an. Forskjellig nr kver gang. Rart

å så har eg ikkje bilder t alle innleggå, vettkje koffor.. ekje alle plassene d e någe saerlig å ta bilder av.. og de bildene så ligge her e ganske random, tenkte bare eg sko sei d.

D va d eg hade på hjerta for denne gang!
PEACE!

Coke City

Vi tok et av flyene vi hadde booket før vi dro. Santiago - La Paz!
Da vi flydde innover Bolivia så jeg bare masse rødbrune murhus, ganske annerledes enn alle andre plasser vi hadde flydd til.
Det sies at en må være forsiktig med å fly til La paz og det anbefales å busse til byen. Byen ligger nemlig over 4000 meter over havet! Det er høyere en det høyeste punktet u Norge, det er også høyere oppe en Macchu Picchu!
Høydesyke er et kjent problem her og en kan bli ganske, ganske syk av det!
Jeg prøvde å ikke tenke på det, men Sissil kjente det med en gang vi kom ut av flyplassen. Vi er ganske høyt oppe, flyplassen er også på et av de høyeste punktene i La Paz. Vi fant ut det var lurt å bare sitte litt å chille her.

Jeg kan ikke tro at jeg er i Bolivia allerede, det er jo nesten halvveis på turen føler jeg. Rart! Time flies!
Etter 2 dager her har jeg ikke merket noe direkte av høydesyken. Det eneste er at jeg blir fort litt sliten, å gå opp en trapp her er ikke som å gå opp en trapp lenger nede mot havet. Det tærer på energien!

Det er litt stress å forflytte seg mellom forskjellige land og valutaer.
Men! Da vi kom til Bolivia fikk vi vite at bolivianos er akkurat det samme som kroner. 1bs=1kr! Sykt greit! Ikke bare det! Det er utrolig billig her! Ikke litt, men syyykt billig! Man spiser seg mett på gaten for under 10kr.
Jeg har sett bilder av bolivianske damer med tradisjonelle klær, fletter og bowlerhattter som står løst oppå hodene. Jeg så for meg at disse bare fantes i landsbyer og ikke midt i storbyene. Men de er overalt!
Ganske kult! Det er visst også veldig fashion med slike klær og en må være up to date med motene. Det hadde jeg aldri trodd! Motepress på slike klær! Sykt!


Jeg merker fort at jeg er langt borte da jeg vandret rundt i gatene, gatemarkeder er over alt! Det er nesten ingen vanlige butikker her. De selger såpe, tannkrem, mat, drikke og alt på gaten! Empanadas og saltenas selges på gaten. Men uheldigvis er det vanskelig å finne noen med bare grønnsaker inni. Sissil fant en med egg og grønnsaker, men jeg skippa den!
Så det blir til at vi spise den nye livretten vår på gata; tomaat og avocado sandwich! Naam! Jeg sugler!
De drikker også coca-te og bruker cocablader som snus for å unngå høydesyke.
Cocablader fantes faktisk i Coca-Cola før! Det er typ 0,01% cocain i disse bladene og bruktes til å framstille coca før de begynte å lage det kjemisk.
Det hørres kanskje sykt ut, men effekten er lik som kaffe.

Etter å ha tenkt meg om har jeg ikke sett en eneste McDonalds her! Jeg får en god følelse inni meg! Her har ikke vestlige krefter satt så mange spor.
Bolivianerne slipper å gå der å spise plastikk, blinde uten å se hva de faktisk gjør og hvor pengene deres havner; I hendene på de vestlige kapitalistiske krefter som bidrar til å opprettholde status quoen mellom de fattige og rike landene.
En annen ting jeg har merket er at det er utrolig mange biler i gatene her, men etter å ha sett nærmere ser jeg at alle bilene er kollektiv trafikk! Det er nesten ikke en eneste privat bil. Taxier, micros, biler som har et lite skilt i vinduet som viser hvor de skal. Fantastisk!

Nå sitter jeg her på fellesrommet på hostellet, når det plutselig begynner å regne! HELT SYKT! Glad jeg ikke bor i de øverste rommene, det er ofte folk må bytte rom fordi de lekker så mye. Jeg må ta på meg mer klær!
Back! Jeg kjente faktisk dråper av vann da jeg gikk til rommet. Tror ikke dette hostellet er så vanntett!
Det er ganske plagsomt her. Temperaturen skiftes så ofte! Genseren går av og på når jeg er ute, buksebeina opp og ned.
Vanskelig å vite hvordan en skal kle seg.

Vi bor på Loki hostell som er et ganske stort hostell med plass til utrolig mange folk. Det er partyhostellet i La Paz og det er utrolig mange uinteressante personer her. Mange av de som er her er her bare for å feste og snorte kokain. Det er vel oppfattelsen de lokale har av backpackere som kommer hit. Ganske trist at vi havner i denne kategorien. Selvom det ikke er hvorfor vi er her i det hele tatt.

Den første dagen vi kom hit ble vi med John, som egentlig ikke er fra noen plass. Han har bodd rundt om i hele verden. Ganske kult! Vi ble med han for å ta touren i fengselet som ligger midt i byen. San Pedro. Vi har hørt ganske mye om dette fengselet på turen vår. Her finnes alt fra personer som er her inne for 1måned til 30år. Det er et sykt åpent og korrupt fengsel. Familier med unger bor her sammen med mannen. Det er som en liten verden her inne. Et bittelite samfunn! Det er ingen politier her inne, de har sitt eget politi som består av faanger for å holde ro og orden.
Vi vandret inn i fengselet, betalte 250kr ot tok touren som visstnok er ulovlig, sammen med Oskar, guiden vår og bodyguarden som var her inne for 30år for å ha drept en mann i skuddveksling. Utrolig koselig fyr!
Oskar var veldig opptatt av historien sin. Han hadde reist rundt om i verden og ble satt her inne urettferdig og hadde blitt dømt for drugdealing. Han skulle kjøpe kokain og fant ikke sin vanlige drugdealer og gikk til en annen, politiet tok ham med 1gram kokain og dømte han for dealing.
Nå var han her inne i 5måneder og var veldig opptatt av at han ikke skulle være her inne og skulle ta ssin personlige hevn når han kom ut om et par dager. Fangene selger småting til turistene rundt om i fengselet og vi kom inn til en som hadde laget en stor drage av kobbertråd. Det morsomme med dette var at dette var drugdealeren til Oskar som gjorde at han ble dømt! Hahahah!
Vi fikk en tour av hele fengselet og kjøkkenet hvor alle de pedofile og voldtektsmennene jobbet. De måtte gjennom en helvettesprosess for å jobbe her.
Midt i fengselet var det et lite basseng, hvor de pedofile bli kastet med masse søppel over seg i et par timer, hvis de overlever det blir de slått med pinner, overlever de det ender de opp på kjøkkenet og de får freden sin. Ingen snakker videre om hva de har gjort.
Alt avhenger av penger her inne. Du kjøper eller leier deg en leilighet, har du ikke penger sover du på "gata", en kan også kjøpe seg frihet, eller en liten tur på byen.. Sykt så korrupt det er!
Da vi var ferdige med touren satt vi oss inne i et lite rom, hvor Oskar startet med å si. "Please, if you are cops, go away now! Im not a drugealer, im not a drugdealer". Deretter fikk vi tilbud om å kjøpe kokain. Dette er den reineste kokainen du får kjøpt i hele verden. Den blir laget av fangene i fengselet og koster så og si ingenting. Tror det er noen biter i puslespillet til Oskar som mangler.. Tror nok ikke det bare var 1 gram han hadde kjøpt.
Syke greier!

Det virker ganske fredelig i fengselet, og fangene respekterer at ungene er der. Så etter 9, når ungene har lagt seg bryter helvette løs. Folk blir banket og drept og det er visst ikke så fredelig som det var når vi var der inne.
Nå skal vi kjøpe en ganske kjent bok som heter Marchin Powder som handler om livet der inne. Den skal visst være ganske syk og jeg gleder meg til å lese den!

I går var vi på besøk på et barnehjem 40min utenfor byen som har frivillige fra Strømmestiftelsen som er organisasjonen Sissil var med i Tanzania og organisasjonen vi arbeidet sammen med i 2008 med Operasjon Dagsverk.
Vi dro innom her og traff 2 veldig hyggelige frivillige nordmenn som hadde vært her en god stund nå og fikk en tour av dem.
Barna var splittet mellom kjønn og alder. Det var 3 aldersgrupper og alle barna som var her var i alderen 5-15år.
Barna som var her var enten gatebarn eller barn som ble mishandlet i familien sin. Det er faktisk problemer med å finne nok barn til barnehjemmene i Bolivia. Det er fordi ungene liker friheten den har på gata og ikke vil dra til et barnehjem for å følge regler. For disse barna som ikke vil inn i disse programmene har de laget plasser hvor de kan få mat og en seng å sove i, slik de slipper å være helt alene i de farlige gatene.
Det var en opplevelse å være der. Alle de små jentene hoppet opp på Sissil og ville leke med henne. Utrolig koselig!

Nå kom jeg akkurat hjem fra Death Road. Death Road er akkurat som navnet sier. En vei der folk dør.. Det har dødd ca 5000 personer her.
Vi startet i morges og syklet først 3mil på asfalt, deretter de resterende 3,4milene på grus. Veien har hele 64km nedstigning i tillegg. Så det er nesten bare downhill. Smale grusveier med mange hundre meter stup rett ned. Psykisk! Jeg forstår godt hvordan folk kan dø her. En liten feil og svupp så detter du typ et par hundre meter ned fra fjellet. Ble ganske satt ut et par ganger da jeg så hvor langt ned det var.
Landskapet var helt utrolig fantastisk! Bare masse bratte, grønne fjell med veier på! Det er noe av det fineste jeg har sett, faktisk! På veien var det også mange minnemerker fra mennesker som har dødd her. Det går rykter om ei jente som døde bare i sist uke. Men guiden sa det bare var tull.
Guiden! Ja, vi hadde guide! Jeg har funnet en jobb som slår toalettvasker på sukkertoppen i Rio; sykkelguide på Death Road! Ganske risky å sykle der hver dag. Forstår ikke hvorfor noen vil gjøre det. Forstår ikke helt hvorfor vi ville gjøre det engang, folk dør jo her! Dumme, dumme turister..
Men det gikk jo bra og det var en ganske syk opplevelse! I tillegg fikk jeg en t-shirt det stod DEATH ROAD - SURVIVOR! Kjøban? Den var for liten..

I dag svidde jeg og av 450kr på en Charanga, som er en bitteliten gitar de bruker all the time i Bolivia! Den har 10 strenger og er stemt helt annerledes enn gitaren, så ingenting er det samme! Blir ganske rart å lære seg å spille på den. Det er akkurat som første gang jeg tok i en gitar, jeg har ingen peiling. Men det blir kjekt å lære seg å spille på den!

I morgen drar vi videre til Lake Titicaca! Vi har begynt å fått dårlig tid, vi skal være i Cusco i Peru om 3 dager.. Håpe me når d!

Valparaiso

Da morgenen kom, spratt vi opp og satt oss på bussen til Valparaiso! Jeg var dødsgira! en liten havneby som visstnok skal være veldig turistvennlig. Men jeg tror det må være for de Chileanske turistene. Det virka ganske untouched av europeere o.l
Vi vandret rundt i gatene for å finne hostell, noe som ikke var så lett. Helt til vi møtte på ei dame somvar ute og handlet. Hun kom opp til oss og spurte om vi ville bo hos familien hennas! LETT! Så fantastisk hyggelig!
Det hadde aldri i livet skjedd i Norge. Her er det klare kulturforskjeller!
Vi fulgte henne opp trappene til leiligheten hennes og traff familien, to døtre på 14 og 15, en litt mindre gutt, faren i familien og broren hans som var på besøk for helga!
Faren, onkelen og dattera snakket litt engelsk. Faren lagte mat til oss og vi ble sittende rundt bordet med litt rødvin og bablet om alt og ingenting! Det var så sinnssykt greit og vi lærte dødsmasse spansk! Vi fikk motivasjonen tilbake! Så sykt greit at vi kunne litt spansk og de litt engelsk. Det er ganske morsomt med humor mellom forskjellige språk og kulturer. Det går seriøst ikke an å forstå humoren før en kan språket skikkelig. De var ganske morsomme og hadde mye morsomt å si, men vi forstod nesten ingenting og hvorfor det var morsomt. Vi ble bare sittende og le falskt mens vi så på hverandre. Haha! De stellte sykt bra med oss og dagen etter fikk vi den beste frokosten vi har hatt på hele turen. Avocado og tomat, hjemmalget syltetøy, frukt og kaffe! NAAAM!! Det var utrolig!
Jeg er ganske lei av å gå med åpen buksesmekk i mange uker, så moren i huset fikset hiblede meg smekken for meg! Sykt snillt!
Vi brukte de to dagene vi hadde der på å vandre rundt og ligge i parken.
I Valparaiso er det mange høyder rundt selve byen, her er det en utrolig utsikt og små søte hus. Det var så utrolig rolig der oppe. Vi fant en second hand butikk og Sissil handlet som en gal! Ungene sprang rundt i gatene og lekte mellom de små husene i alle slags farger.
I Valparaiso ble vegetarrestaurantene kastet i trynet vårt. Den første oppdaget vi da vi skulle finne hosteller. Bam! Der var den.
Den andre fant vi da vi randomly gikk ned fra den ene høyden og rett foran oss var en indisk krishna restaurant. Bam! Vi gikk inn, men de hadde stengt, men vi kunne komme i morgen og delta i filosofigrupper, matlagingskurs osv. Gratis! Vi gikk rundt hjørnet og bam! Det var den 3. restauranten! Vi satte oss her og hadde den mest fantastiske burgeren jeg har hatt! Masse avocado og tomat! naaaam!
Så vi hadde sykt flaks med å oppdage restauranter. Helt sykt! Det var sikkert alle vegetarrestaurantene som finnes i byen.
Jeg har også smakt ganske masse forskjellig juice på turen. Avocadojuice, gulrotjuice, druejuice med ingefær, melonjuice og alle slags blandinger! Jeg har blitt forelsket i gulrotjuice..
På søndagen satt vi i parken og halvsov, mens et band spillte rett bortenfor, unger syklet rundt, familier spiste picnic og kids skata! Fantastisk! Så sykt koselig! Bandet spilte og vi tenkte de spilte for turistene, men rundt dem sto bare lokale folk! Amazing at de gjør sånn! Bare setter seg i parken en søndag og spiller for de lokale.
På samme spot som bandet spilte var det et annet som spilte kvelden før. Det var en mann som hadde kledd seg ut som en dame og stod å sang. Mens vi gikk forbi så han på meg, jeg så på han og alle rundt oss begynte å le. Det var ganske awkward. Jeg forstod ingenting... Hva skjedde der?

Jeg vil ikke dra herfra!! Plagsomt at vi bare har to dager her, jeg kunne vært her minst to uker! Det er slik at jeg har lyst å flytte hit et par måneder.. Det er så rart med denne byen. Det går ikke an å ta bilde av den og vise til dere. Det ser bare kjedelig ut og kan være hvilken som helst by.
Det må oppleves for å forstå hvorfor jeg ikke vil dra. Det er ganske rart. Zanzibar kan en ta bilde av og dere forstår hvordan det er, men det går ikke med Valparaiso!

Santiago

Da var jeg ferdig med den første boka mi og på tide å begynne på den andre.
Har brukt ganske lang tid, men det har ikke blitt så mye tid til lesing eller skriving.
Jeg er gira på Santiago! Varme!
Vi busset fra flyplassen til byen og gikk til et random hostell. På veien så vi mange personer med Herbalife merch, vesker, armbånd, tshirts, buttons! Her må det være et seminar eller noe. Og riktig nok, det var det. Typ 400 stk som hadde tatt absolutt alle sengene i hele Santiago! FUCK OFF!
Vi vandret videre til neste hostell rett borte i gata, de ringte rundt til mange hosteller for oss, men ingen hadde ledige senger. Bare et som kosta sånn typ dødsmasse! Nei takk! Jeg var klar for å sove på gata, siden vi ikke fikk sove på gulvet deres. De fikk kontakt med et som visstnok hadde plass og vi satt oss i en taxi siden det var ganske langt. Taxien kjørte seg vill og brukte 30min istedenfor 10min. jada.. d e nice!
Vi kom eventuelt til hostellet, og det hadde blitt en mixup! De hadde fullbooka her osgå! Men han som jobbet der hadde vært backpacker selv og vi fikk til slutt lov å crashe på gulvet helt til han skulle hjem fra jobb. Og før vaskemannen kom, for han hadde en tendens til å si slike ting til sjefen. Fantastisk! Fram med sovepose og liggeunderlag! Vi vandret rundt i gatene i Santiago, typ midt på natten. Her var det mat over alt på gata, de lokale satt på gatecafeer og drakk! Vi tok oss en avocadosandwich og en øl. Chill! De selger Sopapillas som er en type brød som de frityrsteker. En Completo er bestselgeren som er en pølse med alt på. En Completo uten pølse var en slager! Varmt pølsebrød med avocado og tomat! Naaam!

Puerto Natales

"Oi, de har dyner!" ropte jeg ut 10 sekunder etter Sissil hadde åpnet døra til rommet og lagt seg på sin del av køysenga. Her i Puerto Natales har de faktisk dyner, ikke tepper og laken som de har i resten av Sør-Sør-Amerika.
Det var ganske digg, selvom jeg våkna av min egen knirking mange ganger pr. natt.
Puerto Natales er en bitteliten by som vi bare stopper innom på vei til Punto Arenas for å ta et billig innenlandsfly til Santiago. Det blir ganske mye billigere når en bare kommer seg over grensen og tar innenlandsfly. Betrakelig billigere!
Puerto Natales har en nasjonalpark og gir gode muligheter til å gå turer og campe og sånn ting som ikke er helt min greie for øyeblikket. Jeg gleder meg så syyyykt til å sende hjem eller evt kaste? sovepose og liggeunderlag etter Macchu Picchu. Soveposen tar faktisk halve sekken..
Uansett er Puerto Natales en liten by og da vi kikket på restauranter i Lonely Planeten med et kritisk øye, sto det plutselig en vegan-friendly restaurant der! Vi forstod ingenting.. Hvorfor er det en vegetarrestaurant på denne lille øde plassen helt Sør i Chile når det ikke engang er en vegetarrestaurant i Stavanger? Fantastisk! Vi vandret bort og satt oss, tok oss et glass gulrot-juice (som jeg forresten har blitt helt frelst av) og noen bruschettaer med guacamole, hvitløk og tomat. Vi merket sykt forskjell på maten bare vi kom en time over grensa! Her har de avocadoer som det bare hyler etter! Nå er jeg i Santiago, her selger de masse gatemat, pølser og forskjellige brød osv. og avocado og guacamole er nesten hovedingrediens!
I Argentina tror jeg ikke vi så en eneste avocado. Ganske rart.
På restauranten satt det mange personer i sofaer, drakk kaffe og leste litt. Veldig koselig atmosfære! Dette var en cafe/restaurant det virkelig gikk an å chille på. Noe som ikke er mulig på de fleste cafeene jeg har vært på i Norge.. Du blir jo nesten bare mer sliten av å sitte mange plasser.
Det ble hvertfall til at vi gikk der to ganger på en dag, den siste gangen satt vi nok der i 3-4 timer og leste ut bøkene våre. Hadde ikke lyst til å gå..

Nå, etter en uke i kulden er jeg ganske lei, men jeg tror jeg har begynt å sette mer pris på varmen som venter oss i Santiago og på resten av turen.
Vi har nesten bare vært varme steder før Ushuaia og du kan bli ganske lei av varmen også, selv om jeg velger varme over kulde any day.. Så det er godt å tenke på varmen som noe spesielt, ikke bare ta den for gitt.

Isklompen

Aell, då har eg sett på isklompen!
Isklompen er faktisk den eneste isbreen i verden som fremdeles vokser..
Jeg og Sissil dro på forskjellige tours til isbreen fordi jeg var syk, typ feber.. Så jeg maktet ikke å stå opp kl7 og gå tur rundt isbreen. Jeg hev meg på en tour senere på dagen som var det samme, bare uten trekkingen. Passet meg ganske bra!
Jeg ble med på en båttur, som kjørte oss ganske nær isbreen. For et sinnssykt syn! Dette er faktisk noe av det sykeste jeg har sett!
Den er blåaktig og sykt mektig og skarp.. Den beveger seg ganske fort, så det detter ganske ofte (som i hvert 5min) ned både store og små isklumper.
Det har også dannet seg en tunnel hvor isbreen binder seg meg land. Denne blir ødelagt typ hver måned, noe som må være et enda sykere syn.
Det sykeste med alt var at når vi snudde båten for å dra tilbake til land, datt det ned en stoooooor isklump, den dabbet opp og ned i vannet og laget en sinnssykt stor bølge som varte i hvertfall 1min. Skulle ha surfet den!
Kan tenke meg hvor syyyykt det hadde vært hvis prekestolen hadde fallt ned i fjorden.
Det er også en trail på 2km hvor en kan gå eller sitte å se på isbreen for å få en god oversikt over den. Jeg ble sittende her med en sveitsisk fyr å se etter isklumper som faller ned i vannet..
Ellers var El Calafate en ganske koselig liten by hvor jeg vandret rundt senere på kvelden.

I El Calafate operer også mange hundegjenger.. Det er maaaange hunder som springer rundt i gatene, krangler, henger ut på busstasjonen, på benker, inni butikker o.l. Ganske morsomme! Det er seriøst som de har lagt seg små gjenger som de vandrer med rundt i byen og lager hekkan!
De tisset på sekken til Sissil! haha

The End of the World

Jaja, her sitter jeg og tygger på den eneste maten vi fikk på bussen: en kake/kjeks-lignende ting med dulce de leche inni.. Det er noe de spiser mye av her i Argentina.. Det ligner på prim eller hapå og smaker dødsgrimt! Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg spiser det, men jeg kan jo ikke sulte ihjel. Det er nesten den eneste maten jeg har her på bussen. Jeg skulle spurt bussjåføren om han ville stoppe på neste bensinstasjon slik jeg kunne fått noe kjeks eller noe godt hvertfall, men jeg tviler på at han ville stoppet.
Jeg fikk Sissil sin også, jeg tror jeg spyr! øøøøøøøø!

Vi er hvertfall på vei fra Ushuaia opp til El Calafate som er den siste isbreen i verden som faktisk ennå vokser. Hvem skulle tro?
Bussen tar gaaanske lang tid for en så liten ØDE strekning, men jeg har en ide om at det er pga vi må gjennom 4 passkontroller. Først ut av Argentina, inn i Chile, ut av Chile og inn i Argentina igjen. Nice?

Vi har vært i Ushuaia i 4 dager nå. Ushuaia er verdens ende; verdens sørligste by. Antarktika er rett over dammen liksom. Ganske sykt! Skulle dratt dit også, men det koster typ 10.000 pr. dag.. såååeee.. nei? budjsett.
Vi ville gjøre mest utav vårt opphold her nede, så det første vi gjorde var å kaste oss på en båttur ut til fyrtårnet som visstnok skal være det sørligste i verden.. Det var utrolig hyggelig og vi satt i en båt med 7 andre argentinere. Sykt koselig!
Vi stoppet på mange bittebittesmå øyer, nesten skjær hvor det var sjøløver og mange fugler som ligner på pingviner, husker ikke helt hva de heter..
Vi gikk i land på en liten holme for å se litt på naturen.
Det slo oss fort at dette ligner jo... Norge... bummer!

På flyplassen som forresten var laget nesten kun av tre, traff vi ei fra Sveits som booka hostell og greier for oss.
Vi bestemte oss for å dra opp i fjellene sammen, hun virket hyggelig og hadde jo stormkjøkken, så det var jo dødsbra!
Vi teama opp og hun var ute å kjøpte litt mat vi skulle ha me oss.. MERK: LITT! Hun kjøpte et brød, litt pasta, en saus, noe frukt og en boks nutella basically.. Hun ga alt til oss fordi hun bar stomkjøkkenet som bestod av en gryte i aluminium.. mhm?
Dette var jo ikke nok mat for 3 dager på fjellet.. Jeg hadde sultet ihjel, så jeg og Sissil kjøpte litt mat på veien. En boks bønner og en del cereal bars.. Vi stod der og snakket og hun bare "what kind of cereal bars do you want? chocolate".. Hun prøvde seriøst å kjøpe mat for oss som om vi var barn.
Det var vel rundt her, kanskje litt før vi merket at hun ikke var så kjekk som hun virket på flyplassen.

Planen var å først dra til en lagune, så til en annen for å overnatte der, om morgenen dagen etter skulle vi til en fjelltopp for å se soloppgangen. Det er nesten sol i Ushuaia døgnet rundt, det er lyst til kl 11 om kvelden.
Videre skulle vi ned i dalen og gå rundt og opp i noen andre fjell..

Vi dro videre opp og hun ledet vei. Hun begynte å mase om at kartet ikke stemte og alt var feil. Ok, jeg orker ikke snakke om henne en gang. Hun var helt forferdelig!!
Da vi skulle spise tok hun all maten selv og da vi skulle spise av nutellaen hennes så det ut som om hun ville drepe oss.. Ikke en av de som liker å dele, selvom vi bare alle matvarene.
Jeg vet ikke hvor jeg skriver dette, men jeg kom bare på at vi traff på maange heste som sperret veien for oss på vei oppover.. Jeg så bare det sto Ushuaia her.. Så.. Ja
På vei ned begynte hun plutselig å stoppe opp og skrike bare for å få oppmerksomhet. Nei, det var helt JÆVLIG!
Jeg og Sissil klarte ikke henne mer, så vi dro hjem etter en natt..
ÆÆÆ! Jeg blir så sint når jeg tenker på det.. Det er vanskelig å forklare hvordan hun var.. Det var tortur!

Det var en fin tur, den ene lagunen var syykt fin! Helt turkis vann med snø på de spisse fjellene i bakgrunnen.
Jeg og Sissil lagte en ny sport: GLACIER SKATING!
Oppenfor trelinjen på de bratte fjellene var det bare masse steiner og snø.
Vi fant et stykke snø som Sissil begynte å ake nedover. Jeg sto på føttene ned hele stykket i en syk fart, nedenfor var det bare masse skarpe steiner. Så det kan vel kalles ekstremsport! Jeg klarte heldigvis å lande. Det var nok pga de fly nikesa mine.. Så nå er jeg verdensmester i glacier skating. Håper på sponsor fra Nike! Sykt fresh! Vi vurderer å lage pakketurer opp til dette stykket snø for å stå på sko.
Vi fant også på Mud Skating hvor en står nedover fjellet i gjørma dagen etter det har regna! Fresh!

Så vi chillet bare den neste dagen og feiret at vi var borte fra henne. (Hun dro opp igjen med en psycho franskmann). Det var fantastisk!
Den siste dagen fant vi plutselig ut at vi skulle opp til en annen lagune, som var 2-3 timer fra veien, og veien var vel like langt bort fra byen også.
Planen var å haike, men ingen stoppet, syyyyyyykt plagsomt! Ånnaser!
Så det ble til at vi tok en buss så langt vi kom og deretter gikk så langt vi kom før klokken ble for mye.. Vi hadde ikke kart eller noe, så det ble litt bomtur..

Vi klarte å tulle oss inn til en camping site med en elv som så veldig bebodd ut, men det var ingen folk der. Det var midt i ødemarka. Alle dørene var åpne, utenom et par det var hengelåser på. Det sto skilter på engelsk.. Så vandret vi lenger og fant et helt rustent skilt fra campingplassen.. Så dødsgammelt ut. Ganske ekkelt egentlig!

Da vi hadde gått et par timer, begynte vi å haike for å komme oss inn til byen igjen. Det var ikke vits å gå lenger.
Til slutt stoppet hvertfall et par biologistudenter og plukket oss opp. Sykt herlig! Fra nå av skal jeg plukke opp absolutt alle som haiker. Det er ganske kjipt å stå der i veikanten i kulden uten å komme seg noen plass. Folk har ledige plasser i bilene, men ingen vil dele!


Ushuaia var en kjempekoselig liten by, men det lignet litt for mye på Norge..
Nå gleder jeg meg syykt til å komme opp til varmen igjen. Sykt ripoff å dra til Sør-Amerika og fryse! haha!

Buenos Aires

Oi! Er vi i Europa?
Buenos Aires ser faktisk ikke særlig Sør-Amerikans ut. Alle byggningene og gatene har europeisk preg og kloakksystemet virker også ganske europeisk! Man kan kaste toalettpapir i toalettet her! Woha!
Vi startet oppholdet ved å vandre rundt i byen for å finne billige hosteller. Det var en deilig følelse å vandre ut av et hostell fordi det var 10kr for dyrt og deretter gå til neste. Vi er backpackere og har ikke så mye penger.. Vi sier oss ikke fornøyde med det første, beste og som regel dyreste.
Det ble lange dager med vandring rundt om i Buenos Aires. Vegetarrestauranter, shoppinggater, severdigheter og flyselskaper.
I Buenos Aires spiste jeg både på den dårligste og beste (i Sør-Amerika hvertfall) vegetarrestauranten jeg har spist på.
Den dårligste var så utrolig ekkel, det var en fattig buffet hvor alt var kaldt og alt smakte piss og jeg fant også en bille eller to i maten. Og denne restauraten sto i Lonely Planeten. ÆSJ!
For å finne den beste restauranten måtte vi vandre gjennom mørke gater med masse søppel og uteliggere. Ganske skummelt, men det var så syyyykt verdt det! Jeg kunne godt blitt ranet, bare jeg hadde fått spist deer etterpå.
Det var en typ buddhistisk restaurant med buffet med helt sykt gode kjøtterstatninger. Nam! Hadde lett gått tilbake, bare synd vi var der vår siste dag.. Typisk!

Buenos Aires virker som en ganske stor by med store distanser. Men egentlig er det ganske lett å komme seg rundt, ikke bare med buss og metro, men også for fot. På kartet ser det langt ut, men begynner du å gå er du plutseig der. Vi gikk nesten overalt hvor vi skulle. Ganske greit! her finnes også verdens breieste avenue btw.

Den ene kvelden opplevde vi noe helt sinnsykt!
Vi var på metroen og skiftet linje for å komme oss hjem. Vi så det var litt røyk litt inne i itunnelen, men tenkte ikke noe over det. Dørene prøvde å lukkes en gang, to ganger, tre ganger. Folk begynte å gå ut for å se hva som skjedde. Røyken hadde spredd seg ganske mye. En person gikk, en annen person gikk, plutselig løp ALLE mot utgangen. Det var helt sykt, alle var dødsredde, tok undene over skulderen og løp for harde livet.
Vi kom oss til slutt ut og opp av kaoset, da kom politiet og brannvesenet. Vi fikk til slutt med oss at det var brann nede i tunnelen. Hvordan den var blitt startet fikk vi aldri vite.
Vi var på metroen og klar for å kjøre rett inn i flammene. Wow!
Ganske sykt å tenke på. Tenk hvis metroen hadde kjørt.. Plutselig hadde vi vært i et flammehav under bakken. Shit!
Vi vandret til slutt hjemover og var klare for å lese om det i avisene dagen etterpå. Men det sto ingenting.. Rart. Metroen var jo full av røyk, det brant!
Det er også ganske sykt å se hvordan en person som er skrekkslagen og begynnerb å løpe kan dra med seg absolutt alle, selvom det kanskje ikke hadde vært noe farlig.

En annen ting jeg ble overrasket over var da vi gikk inn på Carrefour Express med noen poser. Vi ble stoppet og de kastet posene våre i en bag, som de låste med en nøkkel. EN LÅST POSE! What?
Snakker om sikkerhet. Store kjeder gjør meg forbannet! Hva med å stole på folk? Selvom et par folk stjeler av og til har dere penger nok til å gå langt i overskudd. Å låse ting inne i poser mens vi er i butikken skaper jo bare et samfunn hvor ingen stoler på hverandre. In the long run separerer det jo bare folk. Alle er så redde for sine eiendeler at ingen tør å dele noe lenger, kanskje ikke snakke en gang. Jeg synes det er litt i feil retning.. Veldig i feil retning. Da vi kom til kassen ga kasseånnasen meg kvitteringen og jeg sa nei. "Jo, du må ha an me for å komme ut av butikken". Her er det ganske lett å bli anklaget for stjeling to meter lenger borte fra hvor du betalte for der. Har du ikke papir og bevis på at du har betalt for det har du stjålet. hmm? Selvom det bare er en butikk så har det innflytelse på samfunnet. Teit!

Det er andre måter en merker at det er en ganske vestlig by, det finnes mer Burger King og McDonalds restauranter her enn noe annet. Dør i dør. Alltid! De ligger på hver block, hver 50 meter. Det er helt sykt!
En annen måte å se det på er på solbrillene. En merker hvor vestlig en by er ved å se på solbrillene de selger. I Tanzania hadde de ingen kule briller, i Brasil var det et skritt lenger mot kule briller og i Buenos Aires solgte de kule briller over alt.. Det er sant!

Vi tok også en tur til Recoletta, det rike området for å se på den kjente cemetaryen. Gravgård? er det det det heter på norsk? detdetdet.
Her ser en hvor forskjellige områdene i en by kan være. Her var det rike kjøpesentre, restauranter og personer som vandret rundt. Ingen søppel.
I noen av de andre områdene vi har vært er det uteliggere, søppel, ingen kjøpesentre, bare små butikker osv. Jeg kan ikke tro det er samme by.
Det er ganske rart at en cemetary har blitt en turistattraksjon. Vi vandret rundt der inne og så på alle de små husene som jeg ikke kommer på hva heter akkurat nå. Det er ingen små gravstøtter her, bare små hus som er pyntet på alle slags måter. Evitas grav var også her.
Det er så rart at vi vandrer rundt her og ser på husenne til døde personer. Whats up with that? Folk springer rundt med kameraene og tar bilder av seg selv foran graver. Hæ? Det virker egentlig ganske rart for meg.

Selvom det eneste som ikke var europeisk med Buenos Aires var menneskene var det en ganske bra by!

Iguazu Falls

Iguazu Falls! Det skrives egentlig med en c med en sånn drolt under, slik som acai!
Iguazu er en samling av store, spektakulære vannfall, også kalt fosser. Den er på grensen mellom Argentina og Brasil, men de er veldig forskjellige etteer hvilken side du er på. Vi ble fortalt at vi burde besøke den brasilianske siden først, deretter den argentinske. På den brasilianske siden får en på en måte en stor oversikt over de store fossefallene, mens på den argentinske siden får man se maaange fossefall på ganske nært hold!
Fossene er ganske turistvennlige, det går busser opp, det finnes hoteller her og mange aktiviteter. Det er litt kjedelig når det er slik, men sånn er det alltid med severdigheter.. Tror ikke det er så mange som ikke har blitt turistvennlige. Det er helt sinnsykt å se disse fossefallene. Enormt! Syke mengder vann som fly nedover. Dødsfint! Når det er sykt for oss å se det, vi som har sett bilder av fossene, betalt penger og sittet på bussen for å komme opp hit, kan jeg ikke la være og tenke på hvor sinnssykt det må være å oppdage disse for første gang. Typ på 1500-tallet, en adventurer som padler opp elva og får øye på dette fantastiske naturfenomenet eller hva det kan kalles! Jeg kunne gitt mye for å oppleve det øyeblikket.
Det var hvertfall utrolig å stå utpå platformen og se opp på fossefallene mens en ble klissvåt.

"Åh! Det føles herlig å være i Argentina!" Jeg merket forskjeller bare få meter over grensa. Puerto Iguazu, den argentinske siden var en utrolig koselig by! Forresten så må jeg bare fortelle litt om grensa. Når du kommer til første stopp for å komme deg ut av Brasil blir du kastet av bussen for å stemple passet, så må du vente på grensa i typ 30min før den neste bussen kommer. På grensa var det ganske mange hunder som ranglet rundt. Det virket nesten som om caretakerene deres bare hadde satt dem igjen der. Det virker faktisk som om hundene bare satt der og ventet. Håper ingen bare har satt dem igjen der for godt! Vi prøvde å gi vann til den ene stakkars hunden som så sliten og tørst ut. Men da vi kom bort ble den redd og spratt bort. Vi ville jo bare gi deg vann! Jeg kan tenke meg de har vært gjennom mye mishandling..

I Puerto Iguazu overnattet vi en natt på et hostell med bare gutter, de fleste israelske.
Uansett kom vi oss bort til den argentinske siden av fallene. Her var det mange kilometer med løyper man kunne gå for å se alle de fantastiske fallene.
Det var ganske fantastisk og virket litt mer naturlig enn den brasilianske siden.
Vi kastet oss også på en båttur, den billigste vel og merke.
Vi satt oss i båten og kjørte typ 100meter fra et av de største fallene. Her stoppet vi og alle tok bilder i bauen av båten mens de andre båtene suste forbi oss og inn i fossen. "Åneeeeeei!" tenkte både jeg og Sissil og så surt på hverandre. Hva hadde vi rotet oss borti? Dette var det mest turistaktige ever. Skulle vi bare ut her for å ta bilder foran fossen? Jesus!
Vi snudde og vi trodde vi skulle inn til land, men da begynte crewet å ta på seg regnfrakker! YES!
Vi suste inn i fossene, flere av fossene! Vi ble helt gjennomvåte og det var så syyykt verdt det! Heldigvis!

Etter å ha vært på begge sidene og hørt mye om dem er jeg faktisk usikker på hvilken side jeg likte best. De fleste sier den argentinske siden er best, men jeg er faktisk ikke sikker. Det var så utrolig mektig på den brasilianske siden og så sykt fint på den argentinske siden. Begge sidene må besøkes så jeg tror ikke det er vits å sette den ene over den andre. Begge var like fantastiske på hver sin måte!

Pantanal

"Jeg gleder meg til å sove på en buss." - Trodde aldri jeg skulle høre meg selv si det, men etter 3 kalde netter i en hengekøye er alt bedre!
Da jeg kom dit var jeg dødsgira på å sove i hengekøyer, men det viste seg fort å ikke værer så delikat. For det første sover jeg aldri på ryggen, noe en nesten må gjøre i en hengekøye. Så det ble ganske vanskelig å finne en bra stilling som faktisk gikk an å sove i gjennom hele natten. For det andre var det iskaldt der vi sov, så jeg våkna hvertfall minst 6 ganger pr. natt.. En kveld til der så hadde jeg klikka!

Da vi var på vei til Pantanal begynte det plutselig å regne, ikke bare litt, men syykt! Bussen som skulle ta oss til Campo Grande måtte stoppe midt på natten og alle måtte ut fordi taket ikke var tett og slapp inn vann.
Nesten med en gang vi kom til Campo Grande måtte vi dra videre inn i selve skogen. Jeg har aldri stressa så mye med pakkingen, rart jeg fikk med meg alt egentlig.
Idet jeg hadde kasta alt random oppi sekken og lukket igjen glidelåsen kom minibussen som skulle kjøre oss. Vi satt der sammen med en engelsk dame og to engelskmenn som begge het Richard. Da vi kom frem traff vi et engelsk par til, hvor mannen het Richard. Richard 1, 2 og 3. Må visst være ganske vanlig navn over dammen.
Bussturen skulle ta 4 timer, 4 timer med bånngass, strake og fine veier. Helt fint det, men merka fort at veiene og farten på bilen ikke var så bra match. Bilen hompa hele tiden, så spesielt vi som satt bakerst fløy, bokstavelig talt i taket flere ganger. Det gikk ikke an å få sove. Tisse var også vanskelig å gjøre og alle i bussen holdt på å dø av dette opptil flere ganger.
Deretter ble vi lesset over i en 4x4 med to benker bakpå planet og kjørte innover på grusveier og 1000 små broer.

I Pantanal hadde vi utflukter i 4 dager; nattsafari, jungelvandring, hesteridning, ennå mer jungelvandring, båttur og piraia fisking som jeg skippa. Ble sittende i vannkanten og surmule i 2min til hun ene sluttet å fiske, hun var visst også vegetarianer.. ehm.. ja..
Hun var hvertfall fra litt utenfor Malmö i Sverige og reiste rundt i Sør-Amerika og nok en gang er det en liten verden vi lever i.
Jeg spurte om hun visste om noen personer i hardcore-miljøet rundt Malmö. Og hun svarte "Love", jeg bare "whaat? hvem Love?", "Linder".
Jeg måtte le.. Jeg har jo bodd med han i typ 1 år eller noe.
Rart!

I Pantanal trodde jeg det skulle krele av dyreliv, men det var ikke akkurat som jeg forventet. Vi så et par dyr om og om og om igjen.
Vi så en armadillo, masse rare fugler, mange store hamster-lignende dyr, apekatter og et dådyr eller to. Heldigvis ingen anacondaer. Det er nemlig her de finnes. De kan bli opptil 12 meter og guiden vår hadde sett mange i regnsesongen. Vi var der rett før regnsesongen, så vi slapp å hilse på anacondaene.
Hoveddyret vi så var en type små alligatorer som ikke spiser mennesker.
De var ikke bittesmå, men ikke kjeeempestore og så lett ut som de kunne spist mennesker. De bodde også så og si i campen vår. Det lå en elv rett nedfor campen hvor de holdt til. Glad vi sov i 2etg!
Det var sykt kult å se de i begynnelsen av turen, men i slutten ble det ganske kjedelig å treffe på de. De var OVER ALT hvor det var vann! Helt sykt!
På nattsafarien kjørte vi forbi et lite vann og Pedro (guiden vår) lyste utover med lykten sin. Vi så utallige små røde prikker som var øynene deres. Det var seriøst over mange hundre bare rundt det lille vannet. Det var en syk opplevelse!
Og jo, vi også et par rever.

På nattsafarien, så vi også den fantastiske solnedgangen over jungelen.
Helt utrolig, så kommer Sissil med den beste kommentaren "Pastell e så sist år." Haha! Priceless! Ånnas!

Maten var også ganske digg her, godt å komme seg bort fra sukker og ost, her var bønner, couscousting, pasta, ris og salat på menyen. Ganske standard, men tro meg, det smakte syyyykt godt etter å ha vært i Brasil en stund.
Til frokost fikk vi bokstavelig talt kake.. Brødet så ut som det var lagt av en eller annen form for kakedeig. Massivt!

Vi klarte også begge to å glemme mobilene våre i minibussen på vei bort, men heldigvis var bussen eid av selskapet, så vi fikk de tilbake da vi kom til byen igjen! Phew!

Sao Paulo

ÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! Nå sitter jeg her klar for en 14 timers busstur, NEI! Jeg har ingen strøm på ipodtingen jeg kjøpte for 150kr, tror ikke den vil lade, jeg har nesten ingen strøm på pcen, jeg prøvde headsettet jeg kjøpte for 75kr og jeg har aldri hørt så lite bass komme ut fra noen form for høyttalere i hele mitt liv! EG KLIKKE!!
Jeg vil heller ikke dra fra Sao Paulo ennå.. Jeg fikk akkurat smaken for byen, selvom det har vært en utrolig stress og våt dag!
Jeg har hele tiden sett på Sao Paulo som en storby uten noe å tilby, men det har vist seg å være en fantastisk by! Jeg må tilbake hit selv om busstasjonen lukter en god blanding av ost og spy! Det gjør forresten stasjonen i Rio også.. De selger 2 ting i disse brasilianske byene, det er juice og ting med ost. Bakevarer på ost er de spesialister på. Uansett hva du spiser kommer du ikke unna osten. Det er forferdelig!
Uansett så lukter det så mye ost på stasjonene at det minner om spye. Det er dødsekkelt! Første gang jeg luktet det var om morgenen i Rio, jeg trodde faktisk at det hadde vært en syk fest der og alle hadde gått å spydd i hvert sitt hjørne av stasjonen..

Uansett fikk jeg smaken av Sao Paulo da vi vandret rundt i gatene i sentrum og fant en åpen vegetarbuffet restaurant! Jeg betalte lett ca 50kr og satte i gang å spise. Jeg måtte fylle opp proteinlageret mens jeg hadde sjans og kastet alt kjøttet jeg kunne på tallerkenen! Jeg begynte med en brasiliansk rett som består av svinekjøtt og bønner.. Jeg tok en bit og turte ikke smake mer før Sissil kom bort til bordet, hun måtte smake slik jeg kunne være sikker på at det ikke var kjøtt (selvom det var en vegetarrestaurant vet en aldri når alt er på portugisisk).
Hun smakte og sa med et stort smil: "Daniel, det er lenge siden du har smakt kjøtt, er det ikke?"
For meg smakte det 100% real pork! Kanskje det er litt lenge siden..
Utrolig godt var det hvertfall og jeg prøvde alt maten jeg fant! Jordbær juice og masse nice frukt! nam.. Nå sitter jeg her på bussen med det eneste grove brødet de har i Sør-Amerika og et glass syltetøy, aka sukker med fruktsmak!

Bussen vår gikk 6, og klokken kvart på 3 fant Sissil en frisør hun kunne ta nye extensions hos. Først sa de de kunne bli ferdig 7, men vi pusha det til halv 6. Jeg satt henne igjen der og gikk for å vandre i byen, betale galapagos turen og ta ut penger til hairdooen hennes!
Jeg gikk ut av frisøtshoppen og ser en musikkbutikk med masse thrash vinyler.. I tillegg stod det vegan products på utsiden. Jeg snoka rundt i vinylene og kom i snakk med han som jobbet der, det viste seg at de ikke hadde noen vegan products for øyeblikket.. Så han tegnet et kart til noe som het Galerias hvor de hadde en vegan butikk. Jeg ble døddshappy og vandret bortover.. På andre siden av gaten ser jeg Liberation Merch og tenker at det må sjekkes ut.. Inne i butikken henger det litt tshirts av mange hardcore bands og 2 personer sitter foran datamaskiner. Det viser seg at det er Liberation Records og at han ene hadde vært med Children of Gaia til Møllå på Sandnes Hardcore festival.. Liten verden? Sykt rått!
Det var også de som hadde satt opp Earth Crisis turneen og Children of Gaias siste show sist søndag som jeg missa og hater meg selv for det! De sa det ikke hade vært så bra, det var bare 300stk der, for 10år siden hadde det lett vært 1500 der. Trist! Nå kommer det bare 300stk på show med f.eks Terror, mens det kommer 2000 på Underoath.. Ka faen?! Ånnaser!

Jeg gikk videre på jakt etter veganbutikken og fant et stort senter ved navn Galerias! Her var det 5etg med kun tattoo studios, fresh klesbutikker, musikkbutikker og et par butikker med animal rights stuff! SYKT FRESH! Dødsbra plass!

Da jeg etterhvert satt på en internettcafe for å betale galapagos-turen, begynte det å hølje ned! Det begynte å regne så sykt og plutselig at skilt og folk og alt fløy. I dette regnet måtte jeg skyndte meg for å ta ut penger til hairdooen til Sissil før vi måtte nå bussen videre til Campo Grande.
Jeg løpte rundt i dusjen kalt Sao Paulo i shorts og havaianas og lette etter en minibank som faktisk virket. For å si det sånn var jeg mer enn gjennomvåt, kanskje på randen til å drukne før jeg fant en minibank jeg kunne ta ut penger i. Men det gikk til slutt..

Da jeg kom tilbake til frisørsalongen satt Sissil der og ble "pleiet" av frisørene som var utrolig tacky, de hadde høyhelte sandaler, blondt hår, litt mage, en liten tattoo her og der og ekle jeans.
Sissil var forbanna da jeg kom inn døra!
Håret hennes var rødt! Hahaha! Extensions på sidene og helt krøllete hår i annen type rødfarge på toppen av hodet.
Dette betalte hun nesten like mye for som hun ville gjort i Norge. Sykt!
De ble "ferdige", de ble faktsik aldri ferdige, 5 over halv 6. Vi måtte løøøpe gjennom byen og inn på metroen. Det er så syyykt stress å løpe på havaianas, spesielt når det er bløtt ute og du har et sår akkurat hvor sandalene fester seg til foten.. Vi trodde aldri vi skulle nå bussen, men det gikk på sekundet! Flaks igjen!

Saquarema

Det ble akkurat mørkt utenfor vinduet. Jeg ser små lys fra de små husene langs gaten. Jeg sitter på bussen, klokken er 20.25 16. januar og vi drar fra Saquarema. Trist! Dette er en fantastisk sjarmerende, liten landsby med bra surf! Jeg lå og leste om Sør-øst Brasil i Lonely Planet aka Bibelen, så kom jeg over et bittelite stykke om Saquarema.
De kalte det for en liten laidback by med veldig bra surf! Så vi kastet oss på en buss da vi ble leie av Rio og storbylivet.
En skal ikke 2 timer lenger bort fra Rio for å finne Saquarema og fantastiske Itauna beach.
Vi fant et hostel på internett og ringte og booket for 1 natt. Saqua Hostel het det og det var kun plass til 9 personer her. Perfekt!
Hostellet eies av en uuutrolig kul fyr. Vet ikke hvor gammel han er, men han har litt grått hår på siden av hodet. Han har slått seg ned her, chiller, henger ut med de besøkende, drar med de på turer, gror avocado, pepper, koriander, kokkosnøtter og diverse i hagen, blir med og surfer og hjelper alle ut med alt! Laidback! Han har bodd i London, Stockholm og Rio, sikkert andre plasser og. Så han kan engelsk, portugisisk, spansk og litt svensk. Oi! Nå ble det akkurat en stor diskusjon framme i bussen. Vi har stått i ro i 10min og hele bussen begynner å engasjere seg. Jeg vet ikke helt hva som skjer, men tror det har noe med noe oppheng i gaten og at bussen må vente på å passere. "You should just hit them on the head" som er et annet sitat fra Jessie me de geniale sitatene fra Australia! Haha! Genialt! Tror faktisk det skjer snart.. Folk knuffer der framme.. Nei, vent! Nå kjører vi videre.. Rart!
Uansett, på hostellet var det et irsk par, et par fra New Zealand og 2 jenter fra Australia! De to jentene fra Australia ble nesten som familie iløpet av de 3-4 dagene med chilling i Saquarema. Ble mange kule late night hangouts med dem og hostelleieren!

Det var en fantastisk busstur fra Rio til Saquarema midt på dagen.. (Håper ingen legger merke til at jeg bruker ordet "fantastisk" mye) Vi kjørte forbi mange idylliske landsbyer i alle farger, palmer, tomme strender hvor jeg ble sittende å stirre ut mot horisonten mens jeg tenkte på hva som finnes der ute, forbi horisonten. Bring me the horizon lizzm yo!
Bussen fortsatte og videre ut i horisonten.. Vi trodde Saquarema var siste stopp ettersom det var det som stod på bussen. Men det viste seg å være feil.
Vi kjørte en god del forbi plassen som passet beskrivelsen av Saquarema før vi spurte bussjåføren om vi hadde passert Saquarema. Ja, det hadde vi. Vi hoppet av og stilte oss på andre siden av veien for å ta en lokalbuss tilbake til Saquarema.
Bam! Plutselig 10min senere var vi tilbake i den idylliske byen.

Det er palmer overalt i Saquarema. Palmer og store hus i vårt neighbourhood. Virker egentlig ikke som folk er så rike, husene er store, men litt slitte. Kanskje de går i generasjoner? Ikke vet jeg. Alle har vakthunder, så jeg har våknet et par ganger av at de snakker sammen over gjerdene..
Det høres kanskje ikke ut som en laidback landsby når jeg snakker om store hus og vakthunder, men det er det faktisk.

Vi startet oppholdet vårt i Saquarema med en tur til stranda, sammen med solnedgangen.. Koselig! Jeg kunne sittet der i mange timer, hvis det ikke ble mørkt..
Neste dag hev vi oss på et surfekurs hos en venn av hostelleieren. Den mest fit gamle mannen jeg har sett, uten et eneste hårstrå på hele kroppen og med det sykeste gliset jeg har sett i hele mitt liv!
Jeg tror dagene hans består av å barbere kroppen, trene og sjekke opp de samme damene om og om igjen på gymmet, se seg selv i speilet og si "you're the man" til seg selv mens han øver på gliset sitt, deretter sykle til surfekurset og sykle litt over alt før han avslutter kvelden ved å sjekke opp ennå mer av de samme damene på den lokale nattklubben. How nice!

Surfekurset gikk bra, men vi hadde bare et longboard å dele på. Så Sissil var først uti sammen med den beskrevne surfelæreren. I mens satt jeg på stranda med den andre surfelæreren, Bruno, som ikke kunne noe engelsk. Det eneste han klarte å spørre om var om jeg og Sissil var sammen, etter jeg sa nei øvde han seg bare på å si navnet hennes hele tiden. Utenom det var det bare pinlig stillhet.
Etter Sissil hadde stått 3 bølger var det min tur i vannet.
Det var sykt lett å stå på longboard, null problem.
Etter jeg hadde stått et par bølger ville Bruno ut med Sissil igjen.
Utrolig morsomt å se på! Han klenget dødsmasse og når hun skulle reise seg opp for å stå på bølgene skudde han enten brettet fremover eller så prøvde han å stå oppå brettet med henne. For en ånnas!
Sissil forstod ingenting når hun kom opp frustrert over den ånnas surfelæreren. Jeg prøvde også et bittebittelite surfebrett mens Sissil hadde det andre, sykt vanskelig.. Klarte ikke padle engang. Brettet var ikke ovenfor vannet engang..

Neste dag gikk vi en stund for å komme opp til surfebutikken hvor vi skulle leaie surfebrett. De australske lånte et brett på deling og jeg og Sissil tok hvert sitt longboard. Jeg fikk et tungt med en veldig rar overflate som ikke virket så veldig bra sammen med voksen. I slutten av dagen var jeg helt ødelagt på magen. Brettet hadde ligget å skrapt opp huden min.. Det føltes som om jeg var solbrent, bare litt vondere.. Dagen etter brukte jeg tshirt, men jeg var jo selvfølgelig sår etter gårsdagen. Ikke så gøy!

Brettet Sissil hadde var typ 3 ganger så stort som henne og det var vanskelig å bære det under armen, så hun bar det fordet meste på hodet.
Hun så ut som en maur som bærer et stort blad mange ganger sin vekt!
Sykt morsomt!

Pizza og brus stod også på menyen her, helt til jeg fant ut at det var en liten kiosk som hadde åpent av og til som hadde soya burgere! Nam!
Her fikk jeg soya burger med grovt brød til 10kr! mmm.. Det smakte så utrolig godt! Uheldigvis fikk jeg bare spist den en gang, ettersom de hadde stengt resten av tiden jeg var der.
På sør-østkysten av Brasil har de noe som kalles acai. Det er så utrolig godt at det burde lett få seg en egen overskrift.
ACAI
sånn! Det skrives egentlig med sånn c med sånn dangleting under som uttales som en s eller z! Så det blir asai.
Acai er en type bær som ikke kan brukes til noe annet enn å lage slush av. Ganske sykt!
Guara eller guarana er også en frukt som ikke kan brukes til noe annet enn til å drikke. Det er oppkvikkende som koffein e.l og tror vi hadde vann med det i Norge før i tiden.
Uansett, acai er dødsgodt!

Da vi skulle dra fra Saquarema var hverken jeg eller Sissil giret på å dra..
For min del kunne vi vært der i noen uker til. Men vi har ganske tight schedule, so what can u do?
Har du sjansen til å dra der, dra der!

Rio de Janeiro

Det er noe med Rio-luften, jeg blir så tørr i øynene.. Jeg ligger her i senga, klokken er bare 12.. Jeg er i Rio! Hvorfor er jeg ikke ute? Jeg er såå trøøøtt. Alle de andre vi har blitt kjent med på hostellet, Green Hostel er på vei ut døra for å gå ut på en uteplass rett her borte. Det er lørdag også. Jeg hater at jeg går glipp av dette. Partypooper!

Der var det morgen, jeg sitter her å skriver mens Sissil sover, hun klarte å komme seg opp og ut i går kveld.
Vi bor på Greenhostel nå, etter å ha bodd en dag på et annet hostel ved Copacabana som ble fullt! Vi ble kjent med to jenter fra Kroatia som viste oss hostellet. Vi ble med dem opp til Christ og til den lille sjarmerende bydelen Santa Teresa. De tok etterhvert ganske overhånd og det virket som om vi var på en guidet tur, vi fulgte bare etter dem. Ganske greit, for en dag hvertfall!

Christ statuen kan en nesten se fra overalt i byen og setter et ganske stort preg over byen sammen med de andre bratte fjellene rundt!
Vi dro opp dit og trodde det var en vanskelig plass å komme seg til, meeeeen så turistvennlig som alt skal være nå til dags går det faktisk taxier. Vi tok sånn bane, typ som fløybanen.. Da vi kom opp fant vi fort ut hvor virkelig tursitvennlig statuen var.. Det var rulletrapper opp til ham! Hvor sykt er ikke det? Rulletrapper oppå et bratt fjell.. Jeg tror jeg må spy..
Men uansett var vi veldig heldige med christ statuen, siden det er så høyt oppe er det veldig ofte ingen får bilder av ham fordi det er så mange skyer her.. Dagen vi kom opp på var den første dagen det var klart på 3 uker. FLAKS! Men bilder var det vanskelig å ta uansett med så mange folk som var der oppe. På alle bildene våre er det nok andre folk og, tror jeg..
Så skjedde det sykeste. Det kom en regnbue fra den ene hånda hans til den andre. Snakker om flaks! Det var også helt utrolig utsikt der oppe.. Men jeg må si det var bedre på sukkertoppen!

Neste stopp på den "guidede turen" var Santa Teresa. Vi tok etter et par busser og en lang kø på en trikk, taxi opp hit. Santa Teresa er på en måte et fattig, gamleby område sammen med ganske mye artistisk innhold. Det er mange studios o.l her. Vi spiste hvertfall på en koselig og stappfull restaurant midt i Santa Teresa. Bydelen skal visstnok være ganske farlig hvis en går utenfor turistområdet. Mens vi ventet på maten tok vi oss en øl på fortauet. På andre siden av gaten satt en mann og spilte gitar mens han solgte hjemmelagde smykker o.l, rett nede i gaten var en butikk hvor en kvinne lagte all kjolene. Det var så utrolig sjarmerende her!
Etter maten vandret vi nedover de bratte gatene of Santa Teresa. På veien møtte vi på trikken som vi ikke orket å vente i kø på tidligere. For en opplevelse! Vi sto på siden av trikken, slike som er i San Fransisco, og bare hang ut i de trange gatene. Vi kjørte over en stoor bro også. Helt sykt å stå utpå det med maaangge meter mellom deg og bakken. Det eneste som reddet deg var stolpen du klamret deg fast til. Det var helt sinnssykt!

Dagen etter, eller før? husker ikke helt nå.. var vi hvertfall på Copacabana, eller vi vandret langs den.
Copacabana var ikke som forventet i det heeeeele tatt! Jeg så for meg en helt syk og bred strand med krystallklart vann.. MEN NEI!
Det var en stappfull, skitten strand med brunt vann.. Ikke så veldig tempting..
Det er en av de siste stendene jeg skal dra på. Det finne så syyykt mange andre som er så mye bedre! At det var stappfullt kan ha noe å gjøre med at det var søndag, men fremdeles. ÆSJ
Vi dro videre til Ipanema, hvor vi hadde hørt det var mer ungdommer og vannet var reinere. Vi kom dit og det var typ like mange folk, men vannet var kanskje litt reinere? kanskje litt. eller ikke?
Jeg hadde gått uten sko hele dagen for jeg tenkte jeg skulle kjøpe havaianas, noe som er crucial å kjøpe i Brasil. Det er sandaler, med brasilflagget o.l. Men i og med at det var søndag, var nesten alt stengt, så det tok to utrolig skitne og vonde føtter før jeg fikk tak i dem. Tror jeg har glass inni her..
Vi måtte også gå til 5 minibanker før vi faktisk fikk ut penger.. Ganske plagsomt. Hippie-markedet var også stengt når vi fikk ut penger.. Men men.. What can u do?
Vi dro deretter til en restaurant som het New Natural i Ipanema hvor de hadde masse vegetarmat.. Det var en buffet, helsekostbutikkting.. Syyykt god mat, her hadde jeg de beste linsene jeg har hatt i hele mitt liv og masse annen god mat! De hadde masse vegansjokolade..
Jeg merker at jeg ikke har samme flammen for veganske ting lenger, noe som plager meg.. For 1 år eller 2 siden hadde jeg vært all over the place og kjøpt alle vegansjokoladene og vært dødsgira.. Men nå.. kan jeg få sjokolade over alt. Det er altfor lett. Jeg burde vært stoked på å finne masse vegan sjokolade, men jeg orker ikke kjøpe alle. Jeg kjøpte bare den som så best ut.. Ganske rar følelse som jeg gikk å grublet over lenger..
Andre mattips: ikke spis pizza i Brasil, selvom de har det over alt smaker alle drit.
Drikk juice! De har juice overalt og den er fantastisk!
Ost har de også.. øøøø! De har ost i alt. Det er så utrolgi ekkelt. Du kan ikke spise noe på gaten uten at halvparten av ingrediensene består av ost.

Videre denne dagen hadde det blitt kveld og vi vandret ut på Ipanema-stranden for å se solnedgangen som visstnok skulle være fantastisk.
Det var utrolig med søppel her etter at maaange folk hadde gått hjem.
Vi satte oss ned ganske langt nede på stranden og mens vi gikk dit merket vi en rar ting.. Det var bare gutter her.. hmm.. Plutselig tok alle på hverandre og holdt i hendene, kysset, danset osv. Det høres ganske homofobisk ut å si at alle tok på hverandre.. Men de gjorde det.
Vi hadde kommet til homospotten på Ipanema beach.
Vi så rundt oss mens vi så på solnedgangen, det var en rar opplevelse. Kult.
En ting til, når vi skulle vandre hjemover langs Ipanema kom det plutselig en bitteliten kid ned fra et tre og skrek meg i trynet! Jeg stokk så sinnsykt! Det var en liten negerkid i et bittelite tre som bare hang ut og skremte folk som gitt forbi! Awesome!

Jeg kan ikke tro jeg er her i Rio de Janeiro, mens Children of Gaia spiller sitt siste show, sammen med Earth Crisis et par timer borte. Hvorfor er jeg ikke der? Jeg forstår ingeting. Hvordan kan jeg være så nærme, men fremdles misse out? Jeg hater meg selv for at jeg ikke var der. Jaja, earth crisis suge nu-metal uansett.

Det mest fantastiske med hele Rio var Sukkertoppen, aka Sugarloaf! Det er et bratt fjell hvor en har gondoler som går opp til toppen, med et stopp mellom bakken og toppen.
Vi kjøpte billetter og gikk ombord i gondolen. Det heter gondoler? sant? taubane?
Vi kjørte oppover, for een utrolig utsikt. Jeg stod og holdt meg fast i rekkverket. Vi var så sinnsykt høyt over bakken. Hadde vogna fallt ned, hadde vi dødd liksom. Da vi kom til det første stoppet var jeg ikke særlig gira på å dra videre egentlig. Jeg måtte ha en øl her mens vi nøyt utsikten. Det var en fantastisk utsikt her, jeg kunne ikke tenke meg hvordan det var der oppe..
Til slutt dro vi videre opp, det var ennå brattere enn sist og det var helt syykt skummelt. Jeg hadde så sinnssykt høydeskrekk.
PHEW! Endelig oppe, vi hoppet ut av den svingende vogna og opp på fast land!
Fantastisk! Her satte vi oss ned, tok et par øl og bare så på utsikten over hele Rio! Helt utrolig! Solnedgangen var noe av det beste jeg har opplevd i hele mitt liv. Vi fant oss en liten spot på kanten hvor det definitivt var best å se solnedgangen, samtidig som det nesten ikke var noen folk her. Jeg tok typ 100 bilder bare av utsikten!
Etterhvert gikk jeg på toalettet. Der sto det en mann og vasket toalettene. Han har seriøst en jobb hvor han risikerer livet hver dag ved å dra opp til Sukketoppen. Det er ok nok med å jobbe der oppe i f.eks restauranten, en av butikkene e.l. Men han vasker toaletter. Det er også helt ok å vakse toaletter, hvertfall nede på bakken. Han vasker seriøst toaletter maaange meter over bakken! For hva? Han får nok like lite penger som de som vasker nede på bakken, bare han risikerer livet ved å dra opp der hver dag. Risikerer livet og risikerer livet. Taubanen er nok ganske safe. Det er nok bare jeg som har litt høydeskrekk.

Ellers var Rio de Janeiro en fantastisk by, midt mellom alle de bratte fjellene og naturen. Sammen er det en helt fantastisk kombinasjon! Jeg hater at jeg ikke er her under karnivalet. Men jeg gleder meg også til å komme bort fra portugisisken og over til spansken.

Brasil

Endelig har vi landet i Brasil og jeg tenkte jeg måtte skrive litt.
Endelig har turen begynt på skikkelig. Vi er i Sør-Amerika!
Vi har landet i Sao Paolo hvor vi skal bli en dag før vi drar videre til Rio de Janeiro! Da vi kom til tollen ble vi noen av de uheldige som ble sendt inn til ransaking av baggasjen. Vi sendte sekkene gjennom en x-ray og vi måtte vente på en mann som sikkert skulle sjekke baggasjen vår. Vi så bort på den uheldige asiateren som stod der med 3 bagger og alle eiendelene sine på et bort. Ikke stoked på unødvendig ompakking av sekken! æææ!
Tollmannen kom bort og så på passene våre og spurte hvor vi var fra. Vi sa Norge og vi fikk gå på sekundet. Tror vi er ganske heldige der..

Neeeeei! De snakker jo portugisisk her.. Det er jo ikke gøy! Jeg kan ikke mye spansk og hvertfall ikke mye portugisisk. Det er jo ikke dette språket vi har prøvd å lære oss på et par classes med en gammel mann som bare leste opp fra boken..