The End of the World

Jaja, her sitter jeg og tygger på den eneste maten vi fikk på bussen: en kake/kjeks-lignende ting med dulce de leche inni.. Det er noe de spiser mye av her i Argentina.. Det ligner på prim eller hapå og smaker dødsgrimt! Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg spiser det, men jeg kan jo ikke sulte ihjel. Det er nesten den eneste maten jeg har her på bussen. Jeg skulle spurt bussjåføren om han ville stoppe på neste bensinstasjon slik jeg kunne fått noe kjeks eller noe godt hvertfall, men jeg tviler på at han ville stoppet.
Jeg fikk Sissil sin også, jeg tror jeg spyr! øøøøøøøø!

Vi er hvertfall på vei fra Ushuaia opp til El Calafate som er den siste isbreen i verden som faktisk ennå vokser. Hvem skulle tro?
Bussen tar gaaanske lang tid for en så liten ØDE strekning, men jeg har en ide om at det er pga vi må gjennom 4 passkontroller. Først ut av Argentina, inn i Chile, ut av Chile og inn i Argentina igjen. Nice?

Vi har vært i Ushuaia i 4 dager nå. Ushuaia er verdens ende; verdens sørligste by. Antarktika er rett over dammen liksom. Ganske sykt! Skulle dratt dit også, men det koster typ 10.000 pr. dag.. såååeee.. nei? budjsett.
Vi ville gjøre mest utav vårt opphold her nede, så det første vi gjorde var å kaste oss på en båttur ut til fyrtårnet som visstnok skal være det sørligste i verden.. Det var utrolig hyggelig og vi satt i en båt med 7 andre argentinere. Sykt koselig!
Vi stoppet på mange bittebittesmå øyer, nesten skjær hvor det var sjøløver og mange fugler som ligner på pingviner, husker ikke helt hva de heter..
Vi gikk i land på en liten holme for å se litt på naturen.
Det slo oss fort at dette ligner jo... Norge... bummer!

På flyplassen som forresten var laget nesten kun av tre, traff vi ei fra Sveits som booka hostell og greier for oss.
Vi bestemte oss for å dra opp i fjellene sammen, hun virket hyggelig og hadde jo stormkjøkken, så det var jo dødsbra!
Vi teama opp og hun var ute å kjøpte litt mat vi skulle ha me oss.. MERK: LITT! Hun kjøpte et brød, litt pasta, en saus, noe frukt og en boks nutella basically.. Hun ga alt til oss fordi hun bar stomkjøkkenet som bestod av en gryte i aluminium.. mhm?
Dette var jo ikke nok mat for 3 dager på fjellet.. Jeg hadde sultet ihjel, så jeg og Sissil kjøpte litt mat på veien. En boks bønner og en del cereal bars.. Vi stod der og snakket og hun bare "what kind of cereal bars do you want? chocolate".. Hun prøvde seriøst å kjøpe mat for oss som om vi var barn.
Det var vel rundt her, kanskje litt før vi merket at hun ikke var så kjekk som hun virket på flyplassen.

Planen var å først dra til en lagune, så til en annen for å overnatte der, om morgenen dagen etter skulle vi til en fjelltopp for å se soloppgangen. Det er nesten sol i Ushuaia døgnet rundt, det er lyst til kl 11 om kvelden.
Videre skulle vi ned i dalen og gå rundt og opp i noen andre fjell..

Vi dro videre opp og hun ledet vei. Hun begynte å mase om at kartet ikke stemte og alt var feil. Ok, jeg orker ikke snakke om henne en gang. Hun var helt forferdelig!!
Da vi skulle spise tok hun all maten selv og da vi skulle spise av nutellaen hennes så det ut som om hun ville drepe oss.. Ikke en av de som liker å dele, selvom vi bare alle matvarene.
Jeg vet ikke hvor jeg skriver dette, men jeg kom bare på at vi traff på maange heste som sperret veien for oss på vei oppover.. Jeg så bare det sto Ushuaia her.. Så.. Ja
På vei ned begynte hun plutselig å stoppe opp og skrike bare for å få oppmerksomhet. Nei, det var helt JÆVLIG!
Jeg og Sissil klarte ikke henne mer, så vi dro hjem etter en natt..
ÆÆÆ! Jeg blir så sint når jeg tenker på det.. Det er vanskelig å forklare hvordan hun var.. Det var tortur!

Det var en fin tur, den ene lagunen var syykt fin! Helt turkis vann med snø på de spisse fjellene i bakgrunnen.
Jeg og Sissil lagte en ny sport: GLACIER SKATING!
Oppenfor trelinjen på de bratte fjellene var det bare masse steiner og snø.
Vi fant et stykke snø som Sissil begynte å ake nedover. Jeg sto på føttene ned hele stykket i en syk fart, nedenfor var det bare masse skarpe steiner. Så det kan vel kalles ekstremsport! Jeg klarte heldigvis å lande. Det var nok pga de fly nikesa mine.. Så nå er jeg verdensmester i glacier skating. Håper på sponsor fra Nike! Sykt fresh! Vi vurderer å lage pakketurer opp til dette stykket snø for å stå på sko.
Vi fant også på Mud Skating hvor en står nedover fjellet i gjørma dagen etter det har regna! Fresh!

Så vi chillet bare den neste dagen og feiret at vi var borte fra henne. (Hun dro opp igjen med en psycho franskmann). Det var fantastisk!
Den siste dagen fant vi plutselig ut at vi skulle opp til en annen lagune, som var 2-3 timer fra veien, og veien var vel like langt bort fra byen også.
Planen var å haike, men ingen stoppet, syyyyyyykt plagsomt! Ånnaser!
Så det ble til at vi tok en buss så langt vi kom og deretter gikk så langt vi kom før klokken ble for mye.. Vi hadde ikke kart eller noe, så det ble litt bomtur..

Vi klarte å tulle oss inn til en camping site med en elv som så veldig bebodd ut, men det var ingen folk der. Det var midt i ødemarka. Alle dørene var åpne, utenom et par det var hengelåser på. Det sto skilter på engelsk.. Så vandret vi lenger og fant et helt rustent skilt fra campingplassen.. Så dødsgammelt ut. Ganske ekkelt egentlig!

Da vi hadde gått et par timer, begynte vi å haike for å komme oss inn til byen igjen. Det var ikke vits å gå lenger.
Til slutt stoppet hvertfall et par biologistudenter og plukket oss opp. Sykt herlig! Fra nå av skal jeg plukke opp absolutt alle som haiker. Det er ganske kjipt å stå der i veikanten i kulden uten å komme seg noen plass. Folk har ledige plasser i bilene, men ingen vil dele!


Ushuaia var en kjempekoselig liten by, men det lignet litt for mye på Norge..
Nå gleder jeg meg syykt til å komme opp til varmen igjen. Sykt ripoff å dra til Sør-Amerika og fryse! haha!