San Jose og Sandaltyveri

Da har vi kommet til Mellom-Amerika! Del 2 av turen. Vi vet ingenting og ingenting er planlagt.
Det er akkurat som vi har begynt på en ny reise. Alt er så ukjent og vi vet ikke hvor vi skal. Hvordan vi skal bruke tiden vår på å komme oss opp til Mexico. Spennende! Vi har brukt så mye tid på å fokusere på Sør-Amerika. Jeg ser for meg det blir litt mer surf, dykking og strender fra nå av! Herlig!
Vi har en del research å gjøre.. Så hvis noen har noen tips! Shoot!

Første dag i San Jose, Costa Rica våknet jeg og skulle ta på meg havaianasene aka sandalene mine.
Men hva finner jeg? Jeg finner en sandal.. Og en annen svær ekkel sandal som lukter sopp og selvfølgelig ingen på rommet.
De andre hadde dratt midt på natta og tatt med seg den ene havaianasen min! ÆÆÆÆÆ
Jeg klikker! Havaianas er fra Brasil og er de beste sandalene jeg har hatt! De har et lite søtt brasiliansk flagg på seg.
Jeg vet de finner i USA også, men jeg trenger de nu! Jeg må vaske skoene mine for de lukter utrolig-ikke-særlig-digg.. For å si det sånn! Jeg var så sykt forbanna når jeg våkna! Jeg vil ikke ha noen andre sandaler, det er ikke bare sandaler, men også et minne! Jeg brukte hele dagen i San Jose på å finne nye havaianas, jeg fant først bare mange dyre quicksilver og reef sandaler, men de er nothing i sammenligning med havaiansene!
Jeg trodde aldri jeg skulle finne noen igjen! MEN! Til slutt fant jeg endelig et par, som faktisk var helt lik den ene jeg hadde igjen. De var en del dyrere enn i Brasil, men det var godt å få de tilbake!
For en ånnas! Han må føle seg ganske dum når han kommer hjem og åpner og ser at han har den ene sandalen min.

Uansett, så har vi stoppet i Costa Rica for 2 dager før vi drar videre til Cuba for 2 uker.
Alle sier vi bør komme oss fort ut av San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Her er det strendene på hver av landet som gjelder. Men det må vi drøye til vi kommer tilbake etter Cuba turen.
Costa Rica er et av landene som har vært dumme nok til å godta "åpen" handel med USA. Åpen handel i verden vil selvfølgelig si å bli overkjørt av alle varene og butikkene fra USA, uten å få solgt noe til USA.. Overtrampet og kjørt ut av markedet er det butikker og gårdsbrukere blir! Så her finner du ikke bare McDonalds, men også andre mindre kjente, store amerikanske kjeder som Wendys, Papa Johns og Taco Bell.
Dette er vel den første byen på turen hvor det faktisk går an å shoppe. Det er utallige surfshops og klesbutikker. Endelig har de klær som faktisk er ekte, og bukser som faktisk er slim fit! Det er surfshops over alt, men utroooolig masse digg klær! Men jeg trenger ikke noe og har ikke penger til å kjøpe en ting utenom havaianasene jeg trengte. Plagsomt, men sånn er det som fattig reisefyr!

Galapagos Islands

Galapagos! Dette er lett en av de beste plassene jeg har vært, hvis ikke den aller beste!
Etter å ha landet ble vi tatt på en liten busstur ned til havna hvor båten vår lå. Da vi kommer ned til havna ligger det maaange sjøløver og sløver i skyggen! Både på benkene og på bakken. Andre løper opp og ned til vannet og tar seg en dykkert! Ved siden av sjøløvene ligger det et par svarte sjø-iguanaer som faktisk bare finnes på Galapagos!
Vi blir tatt ut til båten vår, Golondrina, ved hjelp av gummibåt gjennom det klare vannet. Et fantastisk førsteinntrykk!
Vi kommer om bord på båten og får se lugaren vår, en bitteliten lugar med fine oppsatte håndklær på senga og et av de finere badene vi har sett på turen!
Båten vår er den minste i havna og det var bare 15 personer om bord! Jeg er glad vi ikke var om bord på en av de større og mer fancy båtene med mye mer folk. Det var bare masse hyggelige folk på båten vår og jeg tror alle fikk et mye kjekkere opphold enn personene på en av de større båtene.
Uansett, da vi kom om bord fikk vi vite at det nettopp hadde svømt en del store haier rundt båten! Uææ!

Vi var på Galapagos i 5 dager og 4 netter og dagene bestod for det meste av en guidet tur på en eller annen øy, snorkling og masse chilling! Guidet og guidet tur.. Vi hadde den beste guiden ever! Jeg tror aldri jeg har ledd så mye inni meg!!
Han satt å leste guide-bøker hver dag før vi skulle ut på noe. Hadde vi spørsmål hadde han aldri svar på det eller lurte seg bort med dårlig spansk! Som f.eks den ene gangen vi var i skilpadde-reservatet kom noen fra en annen gruppe bort og spurte veldig interessert "Oi! Se en fink! Hvilken type er det?". Guiden var utrolig chill og svarte "Nei, sei d!" Hahaha! Det var så sykt morsomt! Det er vel det en får når en bestiller en av de billigste turene! Mannskapet på båten var utrolig koselige og hjelpsomme da. Utenom han ene som maste hver dag vi var 1min for seine. Hadde lyst å hive han på sjøen! Gretne ånnas!

Dyrene her er helt fantastiske! De er ikke redde mennesker! En kan stå 10cm fra f.eks en fugl uten at den flyr vekk..
De har ikke utviklet frykt for oss slik som de har rundt om i hele verden etter mange tusen år mishandling utført av mennesker. Det er ikke noe de kommer til å utvikle heller, ingen som besøker Galapagos har noen interesse for å skade dem.
Det er mange morsomme dyr her.. Spesielt de mest kjente boobiene! Nazca, blue-footed og red-footed boobies. De blir kalt boobies for de ser ut og ikke minst oppfører seg som klovner. Jeg husker ikke sammenhengen mellom navnet boobies og klovner akkurat nå. Google it! De danser og går som klovner. Sykt morsomme!
Jeg så også en fugl som stod oppå en annen fugl.. Ja, faktisk!
Og Sissil fikk faktisk øye på en ugle nede i lavagrotter! Utrolig vanskelig å se eller finne dem. Guiden vår hadde ikke sett dem på 3 år og vennen hans hadde ikke sett dem på 10! Ikke rart det, de ser jo helt ut som steinene de henger ut rundt. Cred!
Det var også paringstid for frigattene, mennene sitter nede på bakken og blåser opp de knallrøde brystkassene sine så mye de kan. Når kvinnene flyr forbi skriker de helt sykt mye for å få oppmerksomheten deres. Til slutt klarer ikke kvinnen å motstå mannen lenger og så blir det babies.
Ser sykt morsomt ut når de har blåst opp brystet, men har tatt ut luften, det er en stor rød pose som henge under haka deres..

I sjøen fantes det også mange kule dyr! Sjøløver og fur-seals (pels-seler?) svømte som torpedoer og lekte rundt i det krystallklare vannet eller lå å slakket på en stein ved vannet.
Et av de mest spennende dyrene var pingvinene, det er de eneste pingvinene i verden som bor i tropisk klima! De er bittesmå og kjempesøte. Jeg så faktisk bare to stykker! Men fremdeles..

Som sagt ble det en del snorkling og jeg har ikke snorklet på mange år! De første 15 minuttene i vannet var helt forferdelige. Det var så unaturlig.. Svømme rundt der og ikke få vann i snorkelen og samtidig være komfortabel med alle fiskene under vann. Vi har jo tenkt på å ta dykkerlappen. Men akuratt i disse minuttene var det helt utenkelig at jeg skulle ta noen dykkerlapp! Men etterhvert ble jeg vandt under vann og det ble dødsgøy å snorkle rundt og se på alle de spesielle fiskene som fantes her! Hell yeah, det blir dykkerlapp i enten Panama eller Nicaragua! Woha!
Jeg så seriøst så sykt mange forskjellige, rare og fargerike fisker. Trumpetfisken eller hva den nå heter var utrolig rar! Jeg så også maaange forskjellige typer rokker, jeg må innrømme det var litt skummelt i begynnelsen, men etterhvert var det utrolig gøy å svømme blandt dem. Jeg var gira på å se manta rays! De blir opptil 7 meter og skal være ganske vanlige i Galapagos. Meeen nei.. Snorklingen var ikke dårlig av den grunn.
Hammerhaier!! 10-12 av dem! Rett under, mot den mørkere delen av sjøen! uææ!
"Pust rolig!" sa jeg til meg selv! Dette går bra.. Jeg må si jeg følte meg ganske trygg med så mange personer runt meg.
De forsvant fort igjen og det var tilbake til å se på rokker og fisker.
Jeg fikk øye på hammerhaiene 3 ganger til.. Det var helt utrolig! Fikk sett dem nært hold, veldig nært hold. De var stoooore!
Da ene stod, eller fløyt jeg og Sissil og snakket bittelitt med hverandre gjennom snorklene. Ble egentlig bare mumling..
Kom det plutselig 3 stk under oss, rett under føttene! Insane! De skal visst ikke være farlige hvis det ikke er blod til stede. Men jeg hadde ripped up storetåa mi på vulkansteiner tidligere på dagen.. Kanskje ikke så lurt å snorkle, men jeg har fremdeles hele foten min!

En annen dag vi snorklet traff jeg på en sel og følgte etter den litt bort fra reefet! Plutselig var ingen rundt meg, og sikten var ikke så klar. Selen forsvinner og plutselig ser jeg hiblede meg en hai i horisonten! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg gjorde det beste jeg kom på der og da: Stikke hodet over vannet! Haha!
Sykt ånnas! Heldigvis var det bare en white-tip shark. Selvom den var ganske stor var den ikke farlig! Som de fleste dyrene på Galapagos! Peaceful! Fett å se masse skilpadder rundt om og!

Det virker som nordmenn har vært ganske all over Sør-Amerika.. Gjort noe bra og noe dårlig..
For eksempel dro de med seg Norwegian Rats da de kom for å drive med gårdsbruk.
Det endte med at 2 typer andre rotter som bare fantes på Galapagos ble utryddet! Way to go ånnaser!

Den ene kvelden satt vi på dekk og så på solnedgangen, nok en gang. Sykt ekkel jeg høres ut!
Uansett var det rokker som hoppet opp av vannet, og plutselig kom en hel haug delfiner og svømte med båten i 30min.
Det var helt fantastisk!
Galapagos var ganske nært mitt bilde av paradis..
Jeg er så glad for at vi valgte å bo på en båt på Galapagos! Hver dag våknet vi til en ny destinasjon med skinnende sol og klart vann med fisker rundt båten og alltid en strand eller en fin øy i siktet.

Iron Maiden

HERREGUD!! I dag når vi landet på flyplassen i Quito sa Sissil "Se et Nestle fly.." så kjørte vi litt videre så står hiblede med Iron Maiden flyet rett bortfor rullebanen! SHIIIIT!! Kan det være konsert i byen?
Det første jeg gjorde da vi kom tilbake til hostellet var å sjekke internett, og ja, det stemte! Det var Iron Maidens første konsert i Ecuador! Jeg prøvde å ringe billettkontoret, men jeg fant ut de hadde stengt etter å ha trykt 1 på telefonen flere ganger etter de først sa noe på spansk.. Det eneste jeg kunne gjøre var å hoppe i en taxi, da jeg kom fram ble jeg møtt med flere tusen skinnjakker og vandret rundt for å finne billettkontoret. Jeg spurte en politimann, men han sa faktisk jeg måtte kjøpe på gata.. Så jeg slo til på en vip ticket 20$ billigere enn originalpris ettersom dattera til Steve Harris allerede hadde begynt å synge på den utrolig dårlige musikken sin.. Jeg lusket meg inn vip inngangen og fikk kommet meg ganske langt frem!
Etter mye stress og kribling i magen etter jeg så flyet stod jeg faktisk der og skulle se Iron Maiden helt randomly i Ecuador, SYKT!

Nå kom jeg akkurat hjem fra Iron Maidens første konsert i Ecuador! Det er egentlig ganske sjeldent å se et band som har holdt på i 34 år for første gang en plass. Det er ikke mange plassene de ikke har spilt nå til dags!
Det var et ganske bra show! Første gang jeg ser dem! Spilte bare masse classics! Niiiiiiiice!

Quito

I Quito bodde vi først i gamlebyen, så i den nye delen av byen. Hvor vi fant ut etterpå at er et utrolig farlig område og en må ta taxi uansett om en skal 100 meter.. Dette sa faktisk de som bodde der.
Vi brukte dagene våre i Quito på å spise god mat, besøkte midten av verden og siden Ecuador har noen av de beste elvene i verden, så vi tenkte vi måtte kaste oss på en rafting-tur.
Gruppen vi kom med på bestod av bare litt eldre folk, alle over 50, utenom 2 av dem som var kanskje 30.
Jeg ble sittende framme i gummibåten sammen med han ene på 30 som skrek fuuuuuertes hver gang en stor bølger kom! Jeg holdt på å le meg ihjel hver gang, så det ble til at jeg svelgte alle de store bølgene som kom.
Rapidene i elva Rio Blanco, var på klasse 3-4. Det var utrolig gøy og det er nok ikke siste gangen jeg setter meg i en raftingbåt. Da vi tok en pause etter 1 time så jeg det misfornøyde ansiktet til Sissil, som hadde sittet helt bakerst fordi hun var minst. Vi hadde helt forskjellige meninger, dette var det kjekkeste jeg hadde vært med på og det kjedeligste hun hadde vært med på. Hun fikk til slutt sitte framme! Og hun måtte innrømme at det var noe av det kjekkeste hun også hadde vært med på.. Jeg må si jeg savnet å ha fuuuuertes mannen ved siden av meg.
2 av de litt eldre datt ut av båten en gang i begynnelsen. Og så i "slutten", som egentlig var i midten av turen.
Plutselig kommer vi inn i noen syke bølger, den ene mannen detter ut og dene ene damen detter inn i båten, oppå åren sin.
Mannen ble dratt under mange ganger i elva som gikk skaaamfort. Plutselig var han under båten, i det andre øyeblikket var han på vei inn mot kanten med alle steinene. Skummelt! Jeg trodde han skulle bli alvorlig skadet. Men etter kanskje en kilometer eller to ble han plukket opp av kayaken og ført i land. Alt utrolig nok bra med han og det eneste han hadde mistet var en sandal.
Men det gikk værre med hun som datt inn i båten. Hun hadde først fått åren i ansiktet, så på armene. Så hun blødde i munnen, under nesen og kunne ikke bevege armen!
Hun kunne ikke fortsette og turen ble plutselig brått avbrutt. På med kaste!
Vi var jo midt i jungelen, så det var ikke så lett å komme seg til et sykehus. Så vi måtte videre ned elva i 20min før vi kunne gå i land og bussen kunne hente oss. 20min rafting ned en elv med brukket arm, kan ikke være mye gøy! 20min er forresten ganske lenge når du sitter i båten. Vi gikk i land og ventet i hvertfall en time eller to på at bussen skulle komme å hente oss.
Det ble 2 timer rafting på oss, ikke 4 som vi egentlig skulle ha. Så guiden tilbudte oss å bli med han og en litt yngre vennegjeng til en annen elv i helga, meeeen selvfølgelig skulle vi avgårde til Galapagos. Han som datt utav alle gangene var svogeren til hun som brakk armen, så han tilbudte oss middag og bosted når vi kom til New York! Tar han lett opp på det tilbudet i og med at vi sikkert ikke har mer penger igjen når vi kommer dit!
Siden det ble så mye venting på bussen kom vi ikke hjem før klokka var 12 om kvelden, vi skulle egentlig vært hjemme 5. Rart, det ble jo ikke så mye rafting heller. Dagen etter kjente jeg at det var nok rafting allikevell. Hei gangsperr!
Og ikke nok med gangsperren! Da vi hadde bestilt turen hadde ingen sagt at vi trengte solkrem eller insektsmiddel på turen.. Da vi stod i bushen og fikk prøvd utstyr merket jeg plutselig at hele leggen min var full av små svarte insekter.. mm.. Digg! Jeg fikk låne litt solkrem av the old people, men tenkte selvfølgelig ikke på å smøre lårene, shortsen dekker jo de. Meeeen, med mye vann og roing dekket ikke shortsen like mye etterpå. Så de stakkars små lårene mine som aldri har sett dagslys ble minst like røde som Cuba! Det må ha vært en eller annen grad forbrenning, de var litt boblete.. Jeg hadde problemer med å bøye meg ned i en uke og det gjorde vondt bare jeg tok på det. Det gjorde vondt å ha på bukse tilogmed! Jeg trodde jeg bare skulle bli brun, men nå etter 2 uker begynte d å flasse og lårene mine ser helt syke ut.
Vi gikk til kontoret for å klage, ikke på solbrenten, men fordi vi bare fikk 2 timer rafting. Det kunne jo være vi fikk penger tilbake, noe som hadde vært bra for oss fattigluser.
Vi fikk beskjed om at de måtte snakke med sjefen, så vi dro innom etter Galapagosturen og vips! Der fikk vi 140kr igjen! Et halvt dagsbudsjett! WUHUUUUU!

Flyplassen

Da sitter jeg her ved gaten og ser på flyet som endelig skal ta oss til Quito, Ecuador.. Endelig! For en dag. Du kan tro jeg er lei av denne flyplassen. Vi kom hit med flyet fra Iquitos tidlig i morges slik vi hadde 2 timer før flyet vårt gikk videre. Vi kom til check-in og viste både papirbillett og e-ticket. På papirbilletten stod det 25feb som var datoen før vi skiftet den for typ 6måneder siden. På e-ticketen stod den oppdaterte datoen, 2mars. Meeen, selvfølgelig skal det være rot! De påsto at vi ikke hadde betalt for å skifte dato, noe som ifølge Kilroy skal være gratis første gang. Alt skulle egentlig væer i orden. Men vi ville ikke betale 25dollar for noe vi egentlig hadde betalt, så vi ringte kilroy og tiden gikk..
"It's too late to board now, the system is locked" sa check-in dama ut av det blå! HÆ!?? Kødde du me meg? Konne du ikkje sagt någe f.eks for 5min siden så konne me gitt deg di hemma pengene og boarda flyet?? men nei, hun skulle booke oss til neste fly som gikk 12timer etterpå og vi måtte betale 25dollar! FAEN!
Vi spiste pizza, donuts og drakk den siste Inca Kolaen mens vi så film, skrev og postet første lass med postkort som forresten kostet en formue. Vennligst vær takknemlig hvis du får et kort!
Timene var ingen problem og det er en del av reisingen, gjorde ikke meg noe, men ut av prinsipp ble jeg bittelitt sint.

Så kom vi endelig til check-in 3 timer før avgang.. Neinei, hun har booket dere til i morgen tidlig. Da kjente jeg at jeg ble utrolig varm.. De kan ikke bare gjøre sånn..
For et mongo flyselskap! Aldri fly TACA! Det ble masse tull og fram og tilbake.. Jeg trodde seriøst vi skulle vente til neste morgen. Da skulle de seriøst fått betalt hotell for oss. Kult å henge ut på flyplassen i Lima i 12 timer for ingenting.. Vi kunne vært i byen og faktisk opplved noe!
Meeen til slutt fikk vi checket inn på flyet vi skulle på, betalt de forbanna 25dollarene og de extra 30 i flyplassavgift.
På mange flyplasser i Sør-Amerika må en betale flyplassavgift, det er ikke inkludert i billetten, så det kan fort bli dyrere enn en tror.
Sulte som vi var kom vi oss gjennom securityen og inn på boarding plassen eller hva en kan kalle det. Nå skulle vi kjøpe oss mat. Jeg så på prisene.. 7dollar for en sandwich!! 15 dollar for litt pasta! 2.50 for vann! HÆÆ?? KØØØDDE DU?? For en drittflyplass! Med en gang vi kom oss inn her steg prisene latterlig mye. Jeg sulter heller! Jesus.. Men endelig skal vi inn på flyet. Jeg er klar for Ecuador, siste stopp i Sør-Amerika før vi skal kravle oss opp gjennom hele Mellom-Amerika!

Midt i jungelen

Iquitos, byen midt inne i jungelen i Peru. Den kan ikke nås med bil, det går ingen veier. Den eneste måten å komme seg hit på er ved å fly eller ta båt!
Det første vi merket når vi skulle komme oss inn til byen fra flyplsasen var at det ikke gikk taxier, men motokars! Små mopeder med en liten vogn med plass til max 3 personer i.. Vi ble møtt av Pori som har gått sammen med Sissil på Hald. Hun jobbet et år i en barnehage i Kristiansand. Så hun kan litt norsk, som Nagib. I Iquitos hang vi bare ut med Pori og vennen hennes Leon, var en liten tur innom Restingaen hvor de norske fra Strømmestiftelsen jobber frivillig. Vi var også innom et reservat for sjøkuer eller noe sånt, vet ikke helt hva de heter. De ble utrydningstruet for bare et par år siden og finnes ikke så mange plasser i verden, selvfølgelig. Syyykt koselige dyr! De har ikke tenner og er vegetarianere. Vi koste med dem og matet dem og alle hadde hver sin liten flaske med melk. Jeg merket fort at jeg var nær jungelen. Biller på 5cm, de største maurene jeg har sett, masse forskjellig fisk, bl.a en som blir typ 2meter eller noe som svømte rundt i en liten dam.

Sissil ble matforgiftet, noe som ikke er første og heller ikke siste gang på turen. Bajs!
Dagen vi skulle inn i Amazonas-jungelen, selvfølgelig!
Så det ble ingen jungeltur, heller en tur på sykehuset hvor hun først ble diagnosert og bare sendt hjem, men vi kom ikke lenger enn til utgangen og 10 doturer før vi fant ut vi måtte gå inn til legen igjen. Hun ble liggende hele dagen og fikk endelig en skikkelig lege som faktisk hjalp hun. Hun fikk antibiotika og noen drikker med smak for å ta opp vesken bedre. Jeg fikk også! Wuhu! Siden jeg hadde vært syk bare et par dager før. Vi drakk mange liter av den jordbærsmakende vesken og ble fort bedre dagen etterpå!

Iquitos var en sykt koselig by, med alle motokarene og jungelen rundt. Vi så capoeira om kvelden, sykt fett! Bare lokale folk, ute på promonaden i sentrum.
Et problem med byen var maten og vi ble ganske fort lei av salat og å bli sendt videre fra restaurant til restaurant og bestille og sende tilbake..
De har ikke en gang bønner her, ingen vet egentlig hva vegetarmat er.. Jeg hørte opptil flere ganger "Jeg spiste vegetarmat en gang, rett her borte! Ganske god salat" KJEFTEN!
Akkurat som de ikke selger salat over alt, og akkurat som om du ikke spiser salat til de fleste rettene du spiser! Slutt opp! Eg vil ha skikkelig mat! Ånnaser..

Seint siste kveld spiste jeg og Sissil take away pizza på promonaden, siden restauranten stengte. Jeg ble overrasket! Dette er faktisk den beste pizzaen jeg har spist på hele turen! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få den midt inne i jungelen!
Vi vandret etterhvert hjemover og gikk innom en typisk amerikansk diner for å ta en juice. Jeg blar gjennom menyen og med den dårlige humoren jeg har midt på kvelden sa jeg "ÆÆ!! Me tar oss ein burger".. Så ser jeg: VEGETARIAN BURGERS! Jeg måtte sjekke to ganger, vegetarburgere i jungelen?! Jaaa! Endelig! Jeg var dødsgira helt til jeg kjente etter og fant ut jeg var stappmett. Og hvor typisk var det ikke at dette var siste kvelden? Jesus! Her hadde de også Acai! Men jeg hadde allerede bestilt en juice.. Uflaks!









Belen
Vi ankom Belen etter en liten motokar tur på et par minutter. Dette er det fattige strøket i Iquitos, det er her markedene er og det er her du oftest blir ranet.
Det var fullt av folk i gatene da vi ankom. Pori følgte oss ned til havna hvor vannet begynte. Grønt vann fullt av søppel og fluer! Det luktet utrolig dårlig.. Vi gikk opp en liten trestige for å komme opp til plankene som førte deg mellom de forskjellige trebyggene. Etterhvert som vi kom lenger og lenger ut fra land ble vannet reinere og reinere, brunere og brunere. Små unger hoppet fra plankeveien og ned i sjøen. Det så ut som de koste seg. Vi ble ledet ned i en liten tynn trebåt som ble kjørt av 2 gutter på rundt 16år.
Vi kjørte utover elva, båten var på det minste 2cm fra vannoverflaten. Alle båtene var slik! Alle husene her ligger og flyter på vannet. Det er som en utrolig liten idyllisk landsby! Unger leker og bader, klatrer på husene for å komme seg over til naboen, båter som selger frukt o.l, båter som frakter folk inn til land, små toaletter lagt til utenfor husene.
Etterhvert så vi bare halve hus, hus som har sunket, hus som sto helt skjevt nede i vannet, men folk bodde fremdeles i disse skjeve husene.
Hvis noen skal noen plass må di klatre fra hus til hus, skal de lenger enn til naboen må de svømme eller ta i bruk båten.
Det er gratis å bo her, hvem som helst kan bygge seg et flytende hus på vannet. Ingen leie, ingen skatt, ingenting! Eneste de må betale for er strømmen. Ja, dee har faktisk strøm.
Strømnettet så gaaaanske skummelt ut. Stolper som står opp fra vannet med ledninger i lufta mellom husene. Det så ikke ut som en bra kombinasjon, løse ledninger og hus på vannet.
Det virker som folk har litt feil prioriteringer her ute i elva. Jeg så inn i et par hs, og ja, de har tv! De har tv, men mange har ikke reint drikkevann! Det virker som de heller vil drømme seg vekk med tv programmer og filmer enn å faktisk leve et sunt liv med rent drikkevann.
Det var det som skremte meg mest her, folk bruker vannet som toalett, bossdunk og fremdeles må de av og til bruke det som drikkevann. Hvertfall de fattigste! De har ikke noe valg. Og når de drikker det blir de selvfølgelig veldig syke. Ofte så syke at de dør! Jeg er sikker på at jeg hadde fått noen alvorlige sykdommer hvis jeg hadde drukket det vannet helt inne mot land. Det er rart at hjemme i Norge dusjer vi i drikkevann, mens her drikker de toalettvann. Så urettferdig kan verden være!








Nature Reserve
Siden Sissil va syk den dagen vi skulle ut i jungelen røyk den turen, så planen var å dra ut i jungelen den siste dagen, hvertfall en liten tur, siden vi tross alt er i en by midt i jungelen. Meeen, den siste dagen hadde vi plutselig ingen guide. Så reserveløsningen ble å dra i naturreservatet alle snakker så varmt om.
Om det er naturreservat eller zoo eller om disse var to forskjellige plasser ble aldri noen enige om. Det skulle være masse skog her og siden det var et naturreservat var jo det ok.
Så den siste dagen dro vi til naturreservatet sammen med Leon og Pori for å få en liten erstatning for jungelturen.
Etter en 40min kjøretur fra byen kom vi til naturreservatet og det stod NATURE RESERVE, bare på spansk på et stort skilt og bak det var det masse masse skog. Wuhu, tenkte jeg og betalte 6kr for å komme inn.
Jeg varndret nedover inngangen hvor det sto myter langs veggene og hva ser jeg?
BUUUUUUUUUUUUUUR, BUUUUUUUUUUUUUUUR og BUUUUUUUUR!!
Neeeeeeeei, hva gjør jeg her? Jeg har betalt penger for dette! Hvordan kan jeg la meg selv støtte dette?! Jeg ble forbanna og ville ødelegge for de 6kr jeg hadde betalt, mer jo bedre. Vi vandret rundt i parken i 2 triste timer.. Triste timer..
Jeg kunne like godt se hva som foregikk her når jeg hadde betalt di jævla 6 kronene.
Inne i parken så vi masse forskjellige søte små apekatter, anacondaer, bevere, jaguarer, pumaer, andre kattedyr, masse fugler, en rosa delfin og en masse andre rare dyr innelåst i bur..
Kult! Jeg har sett mange eksotiske dyr! Men har jeg egentlig det? Jeg har sett en jaguar gå rundt og rundt i buret sitt, på den samme stien for å prøve å leve etter sine naturlige instinkter ved å vandre rundt i den endeløse jungelen. En puma i et bur så lite at mennesker kunne fått klaustrofobi, jeg trodde det var et fuglebur, seriøst! Jeg har sett en rosa delfin i et lite basseng, sparke en ball opp av vannet dag inn og dag ut, for å underholde alle som kommer til parken. Jeg har sett en anaconda henge rundt halsen på mennesker uten å kvele de, som faktisk er det den gjør for å skaffe seg mat..

Så nei, jeg har egentlig ikke sett noen eksotiske dyr. Eksotiske på den måte at de er helt annerledes enn de dyrene som faktisk lever i jungelen etter sine naturlige instinkter. Dette er bare tull! Jeg vil heller se dyrene i sin naturlige habitasjon. Jaktet av en jaguar, se en sjelden rosa delfin i 2 sekunder i elva, eller bli kvelt av en anaconda!
Dette er uhumant! Ta fra dyrene sine naturlige instinkter og sperre dem inne i bur for å få dem til å underholde de besøkende i dyreparken.
Med mine 6kr bidrar jeg faktisk til fangst og domestikasjon av nye ville dyr.
Dette må være de 6kr jeg angrer mest på å ha brukt i hele mitt liv!

Lima

Da vi endelig kom oss fram til Lima ble vi møtt av Nagib og Chicken på busstasjonen. Nagib gikk på skole med Sissil på Hald og har vært et år i Norge! Kult å treffe folk i Peru som kan litt norsk. Morsomt! Chicken er forresten vennen til Nagib! Råaste navnet!
Vi kjørte til nabolaget deres som er typ 1 time utenfor Lima by. Her ble vi møtt med masse unger i gatene. Vannballonger og bøtter med vann ble kastet på alle som gikk forbi og jeg ble selvfølgelig trapped av noen jenter på 14, som senere helt randomly ville ha bilde sammen med meg, flaut! Uansett så ble jeg ganske våt..
Vi bodde hos familien til Nagib, og hunden Gato. Sykt koselig!
Gato er gal! Han bjeffer sykt og de må gjemme han vekk når de får gjester, spesielt Chicken! Selvom han er hvit, krøllete og har mye pels er han sykt kos, men kjent for å bite folk! Skummelt. Han løper opp på taket for å bjeffe når folk kommer og drar. Men den siste dagen ble jeg og Gato, over alles forundring bestevenner. Han krøp opp i fanget mitt hele tiden og bare lå der og jeg klappet ham. Ingen forstod noe, han pleier å hate alle. Så det var nesten trist å dra!
Det var en helt annerledes opplevelse enn hvis vi hadde bodd i Lima by! Jeg liker at vi får bo litt lokalt med familier og venner. Bare leve det dagligdagse livet og gjøre det de gjør. Vi besøkte CIAL som er et senter hvor ungene kommer for å gjøre forskjellige aktiviteter. Nå var det enn dansegruppe, en gruppe som gikk på stylter og et band! Disse skulle opptre et par dager etter vi dro. Håper det gikk bra!
Vi brukte også 2 dager på en strand. De hadde syke bølger her og vi brukte en av dagene til surfing. Peru har faktisk verdens lengste bølge!
Lima var gøy og det er gøy når en kjenner folk en kan bo hos! Det blir en helt annen opplevelse.
Den siste kvelden, på vei til flyplassen gikk vi innom en vannpark som er i Guinnes rekordbok. Ikke en badepark, men typ fine vann sights. Det var også små leker hvor en gikk og ikke visste hvor og når vannet kom. Fresh! Bare se bilder, orker ikke forklare.

Bussen fra Helvete

Dette er den værste natta jeg har hatt i hele mitt liv..
Bussturen fra Cusco til Lima.
Først var vi dødsgira, vi er godt vandt med lange distanser. Turen var bare på 18 timer, vi hadde front seats i 2.etasje og skulle få vegetarmat. Billig var det også..
Nå har vi bare 2 timer igjen og turen har virket som en evighet..
For det første fikk vi ikke vegetarmat, som de hadde lovet oss, for det andre var det BARE svinger hele veien og bussjåføren kjørte som en ånnas! De filmer alle på bussen før de drar, i tilfelle noen dør. Ikke rart det med de syke svingene, høydene og ånnaskjøringa til bussjåføren.
Det ble ganske vanskelig å sove kan en si.. I tillegg sitter vi rett under tven og det er dødshøy lyd slik at alle på bussen skal kunne høre det.
Men det som har vært det værste med turen er at jeg var ute på en mexicansk restaurant og spiste, siste kveld i Cusco. Koselig det, go gang fiskestang! Et band som spilte og sånn. Rødvin, forrett og bare kos! Så kom hovedretten min, en burrito.. dette var ikke hvilken som helst burrito, det var den sterkeste maten jeg har smakt i hele mitt liv! Jeg er ganske godt vandt med sterk mat.. Dette var heeeeelt jævlig! Etter en bit holdt jeg på å dø, jeg måtte ha en flaske vann, jeg tok av meg genseren og ble egentlig bare ganske kvalm. Jeg måtte bare hjem å legge meg etterpå.
Dagen etter spiste vi igjen og jeg ble ganske kvalm av dette også. Jeg var ganske kvalm hele dagen. Føler jeg har magesår..
I tillegg til dette har vi ikke hatt mat på 18 timer.. Vi hadde jo selvfølgelig kjøpt oss noe mat, hvis de ikke hadde lovt oss vegetarmat. Ånnaser!
Så i natt har jeg prøvt å finne alle slags mulige stillinger, mens bussen har kjørt i bare svinger, og jeg har vært kvalm og det værste av alt var at når jeg hadde sovnet kom magesår opplegget fram. Hvert 10ende sekund. Det føltes som om jeg skulle føde en voksen person eller noe. Det var heeelt forferdelig! Så hvert 10ende sekund i natt har jeg hatt det helt jævlig!
Jeg er ennå kvalm og sitter å kaldsvetter.. Har vært på do mangge ganger i natt, noen ganger har det ikke vært papir, andre ganger har dete ikke vært vann. Men nå ser doen helt trasha ut! Den er fyllt opp av drit, ikke bare oppi doen, men også over hele dolokket, bosset detter ut og det er piss over hele gulvet.
Jeg har egentlig måtte spydd hele turen bare jeg har åpent munnen, men jeg er ikke særlig gira på å ligge med hodet mitt nede i bussdoen..
Føler jeg aldri kommer til å bli rein etter å ha vært der inne!
Nå skal jeg finne et hostell i Lima og bare ligge å sove i hele dag..
FY FAEN EG HATE DENNE BUSSEN!



PS: Vi var ganske heldige med valget av busselskap.. Vi gikk innom maaange for å finne det billigste og beste. Da vi kom fram i Lima fikk vi vite at et annet selskap hadde klart å kjørt utfor en kant på samme rute som oss.. 20 døde! FLAAAAAKS, for oss hvertfall!

Machu Picchu

Vi hadde bestilt Inca Trail til Machu Picchu for et par måneder siden. Men fant plutselig ut at Inca Trail var stengt i februar pga vedlikehold.. Så vi hadde visst bestilt Lares Trek som skal være ganske mye mindre turistaktig og bedre på noen måter. Vi fikk besøk av guiden vår første dag på hotellet og han fortalte om turen. Det hørtes sykt bra ut! Vi fikk en bag som en av horsemennene skulle bære, i tillegg til daypacken vår selvfølgelig.
Om morgenen ble vi hentet av en sykt fin van og fant ut at det var kun oss to på trekken! Wow!
Vi kjørte til byen Ollantaytambo og kjøpte oss hver vår walking stick, ikke sånn pro carbon demping stick, men en pinne med et håndtak i standard peru-farger.. hehe! Deretter ennå lenger bort fra alt og inn til et lite samfunn i begynnelsen av fjellene. Herfra begynte jeg, Sissil og guiden vår Dimas å gå. Vi fant egentlig ikke ut navnet hans før typp siste dagen. Ganske awkward! "Hei, du guiden!"
Guiden var egentlig bare en ganske kul liten Perufyr på 25, følte ikke han var guiden vår egentlig. Bare en liten fyr vi gikk med og kunne spør om alt vi ville til!

Dennne første dagen var ganske kort, tok bare 3 timer. Da vi kom fram til campsiten satt horsemennene opp teltet vårt, sykt luksus! De satt også opp matteltet og begynte å lage mat. Hver dag fikk vi frokost, 2-retters lunsj, teatime med kjeks og te og 3-retters middag i tillegg til en snack-pose vi fikk med oss på turen! Men mest luksus og overraskende av alt var at de satt opp et bittelite utedo-telt!
Det var ikke så mye å gjøre på campsiten, hvertfall ikke når det begynte å regne etterhvert, så hele dagen gikk nesten bare til soving.
Det kom også 12 andre personer som hadde gått Lares Trek andre veien og campet her.

Dagen etter begynte vi tidlig og besteg det høyeste punktet på turen som var på 4300moh. Her ofret vi de 3 fineste cocabladene våre til Mother Earth!
Det er 20% i Cusco som tror på Mother Earth! Fett!
Da de kristne spanjolene kom til Sør-Amerika så de at de innfødte så på fjellene som hellige, derfor begynte de å sette opp Jesus-statuer på fjellene, slik osm i Rio de Janeiro. Den er ikke kjent for at det er den eneste, det er bare den største. Vi har sett Jesus-statuer i Cusco, Lima og i en eller annen plass i bolivia. De skal visst være over alt!

Vi var visst ganske heldige med været denne dagen, de som hadde kommet andre veien hadde gått gjennom både regn og snø, mens vi hadde bare sol og skyer! Niiice!
Vi gikk gjennom dalene og peruvianske fjellene! Alt er grønt! Den peruvianske naturen er utrolig fin! Fjellene er knallgrønne og spisse!
Vi så ganske mange små samfunn på veien. Her kom barna løpende mot oss!
Merker at denne turen ikke er like turistgjort som f.eks Inca Trail!
Virker ikke som de ser så mange personer utenfor dalen deres. Vi var liksom 2, de andre var 12. Og hvem går Lares Trek når Inca Trail er åpen?
Men mange av ungene spurte om karameller, så det har nok kommet en del turister gjennom her i løpet av årene og ødelagt bittelitt.
Jeg tenkte først da vi kom til Ollantaytambo at det her også var skuespill med de tradisjonelle draktene di hadde på seg, slik som i Lake Titicaca. Men det viste seg fort at folk faktisk går med de her! Liker det! Endelig noe ekte!

Denne dagen spurte Sissil guiden om vi kunne gå innom en landsby og se hvordan de lever og hvordan husene ser ut inni. Guiden sa ja, det kan vi gjøre! Men etter 8 timer gåing denne dagen gikk vi aldri innom noen landsby, og Sissil ble ganske skuffet over guiden.
Vi kom til slutt fram i Lares, hvor det var varme kilder! Vi så for oss typ et hull i jorda med varmt vann i, men det var et lite badeland med 6 basseng og en del peruvianske familier som chillet ut.
Det var fantastisk å komme fram til varme kilder! De fleste der holdt seg unna det varmeste bassenget, så folk så litt rart på oss da jeg satt meg nedi og Sissil kom hoppende uti.. Rart at vi fra kalde Norge er mer vandt til varme enn de som faktisk bor i Peru.

Etter en natt med camping i "hagen" til de varme kildene dro vi videre til Lares by og deretter tilbake til Ollantaytambo for å nå toget til Aguas Calientes hvor folk drar når de skal opp til Machu Picchu. Det er en 20-30min busstur unna. Det var sykt mange som filma hele togturen på 2 timer. Ganske overraskende at noen faktisk gidder det. Når kommer du til å se på hele togturen om igjen? Greit nok, det var ganske mye fint å se på turen. Ganske mye fint! Men allikevell trenger du ikke filme HELE togturen, det er jo bare skinner og litt natur, et annet tog som passerer av og til. Veldig underholdene film? Nei! Legg fra deg kameraet..
Som den luksusturen vi var på fikk vi selvfølgelig hotell også i Aguas Calientes. Her fikk vi også kvelden fri, så vi satte oss lett på Krishna restauranten 2 dører fra hotellet. Det var en familiedrevet restaurant, med unger som dro i mamma mens hun tok ordre og leker lå rundt om på ulvet. Ganske kult! Her fikk vi servert Lomo Saltado som er en tradisjonell peruviansk rett. Elsker når en kan få smake tradisjonelle retter med soymeat! woha!
Aguas Caliente er forresten en ganske dyr, liten by, fordi det er den byen som ligger nærmest Machu Picchu. Så det var nesten bare turister som gikk rundt i gatene her.
Sissil ble også anklaget for å åpne en åpen pakke cereal bars av en liten jente i en matbutikk. Haha! Skamløye! Den lille jenta, som jobbet der, var dødsbitch mot Sissil..

Neste dag stod vi opp kl 5 for å ta første buss opp til selveste Machu Picchu. Bussen tar deg helt opp til billettluken hvor de også har fancy restauranter, butikker og til og med en jewlery store. Og nei, billettluken er ikke langt borte fra selve Inca byen, bare et steinkast unna. Vi gikk sammen med guiden til toppen av den ene siden slik vi kunne ta bilder fra den mest vanlige vinkelen før alle de andre tusen turistene kom.
Nok en gang var vi heldige med været. Det var som regel overskyet på denne tiden av året, og spesiellt på denne tiden av døgnet. Men nå kunne vi se fjell langt borte som en som regel aldri ser.
Vi fikk høre om oppdagelsen, hvordan byen var bygd, at den faktisk ikke var ferdig før den ble forlatt når spanjolene ankom Peru og ruinerte andre Inca landsbyer.
Vi vandret rundt i halve byen med guiden og fikk vite hva de forskjellige byggene var. Vi kunne se at den ikke var ferdig!
Etter å ha vært gjennom halve byen forlatte Dimas oss, slik vi kunne klatre Wayna Picchu, som er det store, bratte fjellet ved Macchu Picchu, for å få en helt fantastisk utsikt! Meeeeen, fjellet var begrenset til 400 personer hver dag, noe som blir oversteget allerede klokken 7 om morgenen! Vi ble ganske sinte. Og den siste lille biten Sissil hadde til overs for guiden gikk fort bort.. Hun ble ganske skuffet! Spesielt når vi vandret gjennom den andre halvdelen og så alle de andre somm ble guidet gjennom resten av bygningene som virket minst like spennende..
Hvordan kunne guiden ikke vite at Wayna Picchu er begrenset til 400 personer dagen?! Han er jo der oppe hver uke! Det står til og med i guidebøkene.. SYKT DÅRLIG!!

Vi ble ganske sinte og gikk for å spise nøttene vi hadde smuglet med oss inn. Vi visste faktisk ikke det ikke var lov til å spise her.. Vi satt oss på en av gress-platåene for å spise og hørte de første fløyte blåsene som vi ikke visste var til oss. Vi trodde faktisk vi satt på en forbudt plass så vi bevegte oss videre for å spise resten av nøttene.. Meeen, fløyteblås, fløyteblås og fløyteblås! Vi hoppet bort fra gressplatået og forbi et par som visstnok stod å tok bilder av Macchu Picchu..
Jeg forstod ingenting da dama sa noe til Sissl, hun virket ganske frekk! Hun var sint fordi vi hadde gått forbi mens de tok bilder. Hun syntes vi var ganske respektløse, men for all del, vi måtte jo komme oss bort fra det forbudte området..
Vi prøvde å si det, men de hørte ikke etter og fortsatte å være sure. Paret var typ 50 år bare sånn for opplysningen.
Vi vandret oppover og Sissil fortalte meg at dama faktisk hadde sparket henne i leggen! Hvem sparker folk i leggen når du går forbi kameraet deres? Det er jo bare til å ta et nytt bilde, det er ikke som Macchu Picchu forsvinner! Værst av alt var at hun faktisk var 50år.. Voks opp! Jeg kunne ikke tro det.. Hun kunne faktisk fallt ganske langt ned.
Vi fant oss en liten plass å sitte og etterhvert kom de faktisk vår vei.. Dette måtte konfronteres!
"Excuse me! Did you actually kick her in the leg? She could have fallen." sa jeg med en høflig tone.
Spørsmålet mitt ble besvart med "Yes, I wish you would fall"
Hell broke loose!
Det ble en heftig diskusjon og de kom med argumenter som at vi var respektløse. Greit nok, vi har ikke respekt for dere!
Slutt å oppfør dere som barn, dere er 50år! Skjerp dere! Dere sparker ikke folk fordi de går forbi kameraet deres på en turistplass! Jesus! etcetcetc.. de ignorerte oss og hørte ikke på noe av det vi sa.. De bablet masse piss og gikk videre!
Er det mulig? Vi prøvde å snakke i en høflig tone før de begynte å snakke piss og gikk videre..
NEEEEI! Vi skulle samme vei..
Det ble en diskusjon til kanskje en halvtime seinere og vi unnskyldte oss selvfølgelig. Til slutt måtte mannen gi seg og si at det kanskje ikke var det lureste en kunne gjøre. Men dama lukket ørene og fortsatte å bable..
Vi gikk derfra og kunne ikke tro at vi hadde møtte dette kanadiske paret. ALDRI har jeg møtt mer umodne, uintelligente, umoralske, selvsentrerte mennesker.. Jeg kan nok beskrive de med ganske mange u-ord til! At det er mulig. Jeg ble helt sjokkert!

Macchu Picchu turen var ganske ødelagt etter heftige diskusjoner og ingen tur til Wayna Picchu! Vi vurderte å bare gå hjem, men til slutt gikk vi opp til the Sun Gate hvor du kommer hvis du går Inkatrailen..
Vi kom fram etter en tur på 20min og besøk av 2 små inka-bygninger.. Da vi kom til toppen forstod jeg at jeg ville gå Inktrailen. Etter mange dager hiking og komme fram til denne utsikten må være helt fantastisk! Et mål blir faktisk oppnådd! Det føles ikke slik når du sitter på bussen opp..
Vi hang ut her med kanskje 5 andre personer. Det gjorde turen mye bedre og jeg må si at det var en opplevelse å få være i Macchu Picchu.. Jeg har hørt om gamle folk som sier de kan dø etter å ha vært der. Føler meg ganske heldig!

Cusco

Dette er den syyyykeste overgangen jeg har opplevd! Vi har bodd på kun hosteller på hele reisen, men da vi kom fram til Cusco ledet et par fra Buenos Aires oss til det værste hostellet jeg har vært på! Det var ikke kjempebillig heller, men klokka var 1-2 om natten..
De som jobbet der bare lå i sofaen og var skontafolk. Doen var tett, vasken lakk sånn du fikk vann over hele buksa, i gangen lå klærne folk hadde levert til laundry servicen, i en balje full med grått ekkel vann. Tror klærne var reinere før "vasken". Siden doen var slik gikk Sissil og spurte etter en annen, og de viste henne en uten dør.. Ja, sykt bra! På laknene var det visstnok flekker og hår.. ÆSJ! Vi kom oss bort derfra tidlig neste morgen.
Uten at vi visste det var det 3 netter på hotell inkludert i Lares Trekken. HOTELL! Det var bare 3stjerners, og det stod at det ikke var standarden vi var vandt med i hjemlandet vårt.
Men dette var utrolig fint! Shampoo og såpe, digg senger, do med bånd rundt, digg frokost! Sykeste overgangen fra det værste hostellet til det fineste hotellet! Vi var så utroooolig glade!
Fantastisk.

Cusco var en ganske fin by egentlig! Jeg likte meg der.

En ting til; jeg har funnet ganske mange veganske Oreos på turen, de er ikke det i Norge lenger. Sykt digg, tenkte jeg! Men fant ut etter et par pakker at de gikk ut på dato i 05..

Flytende øyer av dritt!

Jeg må si jeg gledet meg ganske mye til å se Lake Titicaca!
Da vi ankom Puno, Peru kom en dame opp til oss og ville selge oss en tur til de flytende øyene de har på Lake Titicaca. Det var ganske billig og vi kunne sove på øya med de innfødte. Vi takket lett ja, pakket om sekkene våre og dro ut til piren der båten gikk fra! Det var en god del folk på båten.
Vi kjørte utover og guiden vår fortalte ossss mye om Lake Titicaca og de flytende øyene av strå.. Det er faktisk ikke sommer i Lake Titicaca, bare regnsesong og vinter.. Trist! Etterhvert fikk vi øye på de mange og store stråøyene i vannet hvor det finnes små samfunn av innfødte.
Vi hoppet på land og vi kunne kjenne øya gynge. Ganske kult! Deretter fikk vi en demonstrasjon med guiden og Orlando, en innfødt, på hvordan øyene var bygd opp. Jeg husker ikke alt i meter og sånn nå, men det er hvertfall en god det flytende jord typ som de binder fast slik at de ikke plutselig bor i Bolivia, på andre siden av laken.
Deretter var det 3m med strå oppå. Alt var lagt av strå, også husene deres!

Etter dette hev alle som bodde på øya fram det de skulle selge, som om det ikke kom som en bombe.. Jeg hilste på Orlando og han spurte hvor jeg var fra. Norge, sa jeg! Det neste han sa var "please buy something, please!".. Javell, tenkte jeg! Får vel kjøpe noe av han. Jeg hentet penger i båten og kom tilbake. Da spurte han fader meg om jeg var fra Argentina.. Nei, din ånnas! Jeg hilste på deg for 2sek siden. Mongo!
Det luktet ganske mye turisme her. ALLE var usedvanlig tykke! Er det ikke vanlig for innfødte å være ganske tynne? Her ser vi bare hvor mye penger de tjener på turister. De gikk også rundt i de flotte antrekkene sine, i mange farger som dere sikkert har sett. Meeeen, selvfølgelig hadde de bukser under. Jeg må si jeg følte meg ganske ripped off.. Alt dette er jo bare iscenesatt. Så trist!

"Hvem vil ta stråbåten over til den andre øya??" Wuhu! Jada, hvorfor ikke?
Kult nok det. Nesten alle satt seg i stråbåten. Den var ganske stabil. Dattera til Orlando, som så ut som hun ikke hadde gjort annet hele livet sitt enn å spise, tok åra fatt og skulle få oss over. Damn, det gikk treigt! Den andre båten suste forbi oss.
Da vi hadde kommet halvveis, la hun fra seg åra og sa. "Jeg skal ha 30kr av alle, hvis ikke kjører jeg ikke videre." FYYY FAEN, tror jeg alle tenkte. Er det muuuulig?? INGEN hadde sagt noe om dette da vi ble spurt om å sitte på.
Hvis jeg hadde visst det hadde jeg aaaaldri satt meg i båten. Det hadde holdt med å bare se på den, det gikk jo drittreigt! Jeg driter i hvilket materiale båten din er laget av, din ånnas!
Noooo way, her skal vi ikke sove!! Noen betalte pengene da vi kom på land, ettersom alle sa de hadde pengene i båten. Selvom alle var ganske forbanna. Guiden fikk høre det! Jeg betalte ikke ut av prinsipp! En kan ikke bare gjøre sånn. Vi er ikke walking ATMs..

Vi hang ut på øya litt til vi satt oss i den skikkelige båten igjen.
Guiden lette etter 2stk som skulle sove der. Jeg trodde alle skulle sove der, men det var visst bare oss. Da guiden hadde gått på land for å leite sa vi det til resten av folkene at det var vi som egentlig skulle sove der. (Vi hadde ikke betalt ennå) Alle bare lo! Da guiden kom tilbake sa ingen at det var oss. Alle var egentlig ganske leie av øyene og syntes synd på oss hvis vi måtte ha sovet der. Er det rart?

Vi ble kjørt til byen, Puno og fant et hostell der. Gaaanske billig! Deretter gikk vi ut for å spise. Det er oppvarming til karneval her! Det skal faktisk vare helt ut februar! Vi gikk rundt i gatene og så på paradene! Vi så folk springe rundt med skumsprayer. Det tok ikke lang tid før vi var dekket i skum! Haha! Det var sykt morsomt egentlig! Først klarte noen å spraye skum rett inn i øyret mitt, den neste personen klarte å fylle opp det ene øyet mitt. Jeg fikk ikke ut alt før neste dag. Det var tog neste dag og, minnte gannske mye om 17.mai! Hehe! Så det er visst parades i de fleste byene hver helg! Ganske fresh! Håper vi treffer på mer parades!