Machu Picchu

Vi hadde bestilt Inca Trail til Machu Picchu for et par måneder siden. Men fant plutselig ut at Inca Trail var stengt i februar pga vedlikehold.. Så vi hadde visst bestilt Lares Trek som skal være ganske mye mindre turistaktig og bedre på noen måter. Vi fikk besøk av guiden vår første dag på hotellet og han fortalte om turen. Det hørtes sykt bra ut! Vi fikk en bag som en av horsemennene skulle bære, i tillegg til daypacken vår selvfølgelig.
Om morgenen ble vi hentet av en sykt fin van og fant ut at det var kun oss to på trekken! Wow!
Vi kjørte til byen Ollantaytambo og kjøpte oss hver vår walking stick, ikke sånn pro carbon demping stick, men en pinne med et håndtak i standard peru-farger.. hehe! Deretter ennå lenger bort fra alt og inn til et lite samfunn i begynnelsen av fjellene. Herfra begynte jeg, Sissil og guiden vår Dimas å gå. Vi fant egentlig ikke ut navnet hans før typp siste dagen. Ganske awkward! "Hei, du guiden!"
Guiden var egentlig bare en ganske kul liten Perufyr på 25, følte ikke han var guiden vår egentlig. Bare en liten fyr vi gikk med og kunne spør om alt vi ville til!

Dennne første dagen var ganske kort, tok bare 3 timer. Da vi kom fram til campsiten satt horsemennene opp teltet vårt, sykt luksus! De satt også opp matteltet og begynte å lage mat. Hver dag fikk vi frokost, 2-retters lunsj, teatime med kjeks og te og 3-retters middag i tillegg til en snack-pose vi fikk med oss på turen! Men mest luksus og overraskende av alt var at de satt opp et bittelite utedo-telt!
Det var ikke så mye å gjøre på campsiten, hvertfall ikke når det begynte å regne etterhvert, så hele dagen gikk nesten bare til soving.
Det kom også 12 andre personer som hadde gått Lares Trek andre veien og campet her.

Dagen etter begynte vi tidlig og besteg det høyeste punktet på turen som var på 4300moh. Her ofret vi de 3 fineste cocabladene våre til Mother Earth!
Det er 20% i Cusco som tror på Mother Earth! Fett!
Da de kristne spanjolene kom til Sør-Amerika så de at de innfødte så på fjellene som hellige, derfor begynte de å sette opp Jesus-statuer på fjellene, slik osm i Rio de Janeiro. Den er ikke kjent for at det er den eneste, det er bare den største. Vi har sett Jesus-statuer i Cusco, Lima og i en eller annen plass i bolivia. De skal visst være over alt!

Vi var visst ganske heldige med været denne dagen, de som hadde kommet andre veien hadde gått gjennom både regn og snø, mens vi hadde bare sol og skyer! Niiice!
Vi gikk gjennom dalene og peruvianske fjellene! Alt er grønt! Den peruvianske naturen er utrolig fin! Fjellene er knallgrønne og spisse!
Vi så ganske mange små samfunn på veien. Her kom barna løpende mot oss!
Merker at denne turen ikke er like turistgjort som f.eks Inca Trail!
Virker ikke som de ser så mange personer utenfor dalen deres. Vi var liksom 2, de andre var 12. Og hvem går Lares Trek når Inca Trail er åpen?
Men mange av ungene spurte om karameller, så det har nok kommet en del turister gjennom her i løpet av årene og ødelagt bittelitt.
Jeg tenkte først da vi kom til Ollantaytambo at det her også var skuespill med de tradisjonelle draktene di hadde på seg, slik som i Lake Titicaca. Men det viste seg fort at folk faktisk går med de her! Liker det! Endelig noe ekte!

Denne dagen spurte Sissil guiden om vi kunne gå innom en landsby og se hvordan de lever og hvordan husene ser ut inni. Guiden sa ja, det kan vi gjøre! Men etter 8 timer gåing denne dagen gikk vi aldri innom noen landsby, og Sissil ble ganske skuffet over guiden.
Vi kom til slutt fram i Lares, hvor det var varme kilder! Vi så for oss typ et hull i jorda med varmt vann i, men det var et lite badeland med 6 basseng og en del peruvianske familier som chillet ut.
Det var fantastisk å komme fram til varme kilder! De fleste der holdt seg unna det varmeste bassenget, så folk så litt rart på oss da jeg satt meg nedi og Sissil kom hoppende uti.. Rart at vi fra kalde Norge er mer vandt til varme enn de som faktisk bor i Peru.

Etter en natt med camping i "hagen" til de varme kildene dro vi videre til Lares by og deretter tilbake til Ollantaytambo for å nå toget til Aguas Calientes hvor folk drar når de skal opp til Machu Picchu. Det er en 20-30min busstur unna. Det var sykt mange som filma hele togturen på 2 timer. Ganske overraskende at noen faktisk gidder det. Når kommer du til å se på hele togturen om igjen? Greit nok, det var ganske mye fint å se på turen. Ganske mye fint! Men allikevell trenger du ikke filme HELE togturen, det er jo bare skinner og litt natur, et annet tog som passerer av og til. Veldig underholdene film? Nei! Legg fra deg kameraet..
Som den luksusturen vi var på fikk vi selvfølgelig hotell også i Aguas Calientes. Her fikk vi også kvelden fri, så vi satte oss lett på Krishna restauranten 2 dører fra hotellet. Det var en familiedrevet restaurant, med unger som dro i mamma mens hun tok ordre og leker lå rundt om på ulvet. Ganske kult! Her fikk vi servert Lomo Saltado som er en tradisjonell peruviansk rett. Elsker når en kan få smake tradisjonelle retter med soymeat! woha!
Aguas Caliente er forresten en ganske dyr, liten by, fordi det er den byen som ligger nærmest Machu Picchu. Så det var nesten bare turister som gikk rundt i gatene her.
Sissil ble også anklaget for å åpne en åpen pakke cereal bars av en liten jente i en matbutikk. Haha! Skamløye! Den lille jenta, som jobbet der, var dødsbitch mot Sissil..

Neste dag stod vi opp kl 5 for å ta første buss opp til selveste Machu Picchu. Bussen tar deg helt opp til billettluken hvor de også har fancy restauranter, butikker og til og med en jewlery store. Og nei, billettluken er ikke langt borte fra selve Inca byen, bare et steinkast unna. Vi gikk sammen med guiden til toppen av den ene siden slik vi kunne ta bilder fra den mest vanlige vinkelen før alle de andre tusen turistene kom.
Nok en gang var vi heldige med været. Det var som regel overskyet på denne tiden av året, og spesiellt på denne tiden av døgnet. Men nå kunne vi se fjell langt borte som en som regel aldri ser.
Vi fikk høre om oppdagelsen, hvordan byen var bygd, at den faktisk ikke var ferdig før den ble forlatt når spanjolene ankom Peru og ruinerte andre Inca landsbyer.
Vi vandret rundt i halve byen med guiden og fikk vite hva de forskjellige byggene var. Vi kunne se at den ikke var ferdig!
Etter å ha vært gjennom halve byen forlatte Dimas oss, slik vi kunne klatre Wayna Picchu, som er det store, bratte fjellet ved Macchu Picchu, for å få en helt fantastisk utsikt! Meeeeen, fjellet var begrenset til 400 personer hver dag, noe som blir oversteget allerede klokken 7 om morgenen! Vi ble ganske sinte. Og den siste lille biten Sissil hadde til overs for guiden gikk fort bort.. Hun ble ganske skuffet! Spesielt når vi vandret gjennom den andre halvdelen og så alle de andre somm ble guidet gjennom resten av bygningene som virket minst like spennende..
Hvordan kunne guiden ikke vite at Wayna Picchu er begrenset til 400 personer dagen?! Han er jo der oppe hver uke! Det står til og med i guidebøkene.. SYKT DÅRLIG!!

Vi ble ganske sinte og gikk for å spise nøttene vi hadde smuglet med oss inn. Vi visste faktisk ikke det ikke var lov til å spise her.. Vi satt oss på en av gress-platåene for å spise og hørte de første fløyte blåsene som vi ikke visste var til oss. Vi trodde faktisk vi satt på en forbudt plass så vi bevegte oss videre for å spise resten av nøttene.. Meeen, fløyteblås, fløyteblås og fløyteblås! Vi hoppet bort fra gressplatået og forbi et par som visstnok stod å tok bilder av Macchu Picchu..
Jeg forstod ingenting da dama sa noe til Sissl, hun virket ganske frekk! Hun var sint fordi vi hadde gått forbi mens de tok bilder. Hun syntes vi var ganske respektløse, men for all del, vi måtte jo komme oss bort fra det forbudte området..
Vi prøvde å si det, men de hørte ikke etter og fortsatte å være sure. Paret var typ 50 år bare sånn for opplysningen.
Vi vandret oppover og Sissil fortalte meg at dama faktisk hadde sparket henne i leggen! Hvem sparker folk i leggen når du går forbi kameraet deres? Det er jo bare til å ta et nytt bilde, det er ikke som Macchu Picchu forsvinner! Værst av alt var at hun faktisk var 50år.. Voks opp! Jeg kunne ikke tro det.. Hun kunne faktisk fallt ganske langt ned.
Vi fant oss en liten plass å sitte og etterhvert kom de faktisk vår vei.. Dette måtte konfronteres!
"Excuse me! Did you actually kick her in the leg? She could have fallen." sa jeg med en høflig tone.
Spørsmålet mitt ble besvart med "Yes, I wish you would fall"
Hell broke loose!
Det ble en heftig diskusjon og de kom med argumenter som at vi var respektløse. Greit nok, vi har ikke respekt for dere!
Slutt å oppfør dere som barn, dere er 50år! Skjerp dere! Dere sparker ikke folk fordi de går forbi kameraet deres på en turistplass! Jesus! etcetcetc.. de ignorerte oss og hørte ikke på noe av det vi sa.. De bablet masse piss og gikk videre!
Er det mulig? Vi prøvde å snakke i en høflig tone før de begynte å snakke piss og gikk videre..
NEEEEI! Vi skulle samme vei..
Det ble en diskusjon til kanskje en halvtime seinere og vi unnskyldte oss selvfølgelig. Til slutt måtte mannen gi seg og si at det kanskje ikke var det lureste en kunne gjøre. Men dama lukket ørene og fortsatte å bable..
Vi gikk derfra og kunne ikke tro at vi hadde møtte dette kanadiske paret. ALDRI har jeg møtt mer umodne, uintelligente, umoralske, selvsentrerte mennesker.. Jeg kan nok beskrive de med ganske mange u-ord til! At det er mulig. Jeg ble helt sjokkert!

Macchu Picchu turen var ganske ødelagt etter heftige diskusjoner og ingen tur til Wayna Picchu! Vi vurderte å bare gå hjem, men til slutt gikk vi opp til the Sun Gate hvor du kommer hvis du går Inkatrailen..
Vi kom fram etter en tur på 20min og besøk av 2 små inka-bygninger.. Da vi kom til toppen forstod jeg at jeg ville gå Inktrailen. Etter mange dager hiking og komme fram til denne utsikten må være helt fantastisk! Et mål blir faktisk oppnådd! Det føles ikke slik når du sitter på bussen opp..
Vi hang ut her med kanskje 5 andre personer. Det gjorde turen mye bedre og jeg må si at det var en opplevelse å få være i Macchu Picchu.. Jeg har hørt om gamle folk som sier de kan dø etter å ha vært der. Føler meg ganske heldig!