Quito

I Quito bodde vi først i gamlebyen, så i den nye delen av byen. Hvor vi fant ut etterpå at er et utrolig farlig område og en må ta taxi uansett om en skal 100 meter.. Dette sa faktisk de som bodde der.
Vi brukte dagene våre i Quito på å spise god mat, besøkte midten av verden og siden Ecuador har noen av de beste elvene i verden, så vi tenkte vi måtte kaste oss på en rafting-tur.
Gruppen vi kom med på bestod av bare litt eldre folk, alle over 50, utenom 2 av dem som var kanskje 30.
Jeg ble sittende framme i gummibåten sammen med han ene på 30 som skrek fuuuuuertes hver gang en stor bølger kom! Jeg holdt på å le meg ihjel hver gang, så det ble til at jeg svelgte alle de store bølgene som kom.
Rapidene i elva Rio Blanco, var på klasse 3-4. Det var utrolig gøy og det er nok ikke siste gangen jeg setter meg i en raftingbåt. Da vi tok en pause etter 1 time så jeg det misfornøyde ansiktet til Sissil, som hadde sittet helt bakerst fordi hun var minst. Vi hadde helt forskjellige meninger, dette var det kjekkeste jeg hadde vært med på og det kjedeligste hun hadde vært med på. Hun fikk til slutt sitte framme! Og hun måtte innrømme at det var noe av det kjekkeste hun også hadde vært med på.. Jeg må si jeg savnet å ha fuuuuertes mannen ved siden av meg.
2 av de litt eldre datt ut av båten en gang i begynnelsen. Og så i "slutten", som egentlig var i midten av turen.
Plutselig kommer vi inn i noen syke bølger, den ene mannen detter ut og dene ene damen detter inn i båten, oppå åren sin.
Mannen ble dratt under mange ganger i elva som gikk skaaamfort. Plutselig var han under båten, i det andre øyeblikket var han på vei inn mot kanten med alle steinene. Skummelt! Jeg trodde han skulle bli alvorlig skadet. Men etter kanskje en kilometer eller to ble han plukket opp av kayaken og ført i land. Alt utrolig nok bra med han og det eneste han hadde mistet var en sandal.
Men det gikk værre med hun som datt inn i båten. Hun hadde først fått åren i ansiktet, så på armene. Så hun blødde i munnen, under nesen og kunne ikke bevege armen!
Hun kunne ikke fortsette og turen ble plutselig brått avbrutt. På med kaste!
Vi var jo midt i jungelen, så det var ikke så lett å komme seg til et sykehus. Så vi måtte videre ned elva i 20min før vi kunne gå i land og bussen kunne hente oss. 20min rafting ned en elv med brukket arm, kan ikke være mye gøy! 20min er forresten ganske lenge når du sitter i båten. Vi gikk i land og ventet i hvertfall en time eller to på at bussen skulle komme å hente oss.
Det ble 2 timer rafting på oss, ikke 4 som vi egentlig skulle ha. Så guiden tilbudte oss å bli med han og en litt yngre vennegjeng til en annen elv i helga, meeeen selvfølgelig skulle vi avgårde til Galapagos. Han som datt utav alle gangene var svogeren til hun som brakk armen, så han tilbudte oss middag og bosted når vi kom til New York! Tar han lett opp på det tilbudet i og med at vi sikkert ikke har mer penger igjen når vi kommer dit!
Siden det ble så mye venting på bussen kom vi ikke hjem før klokka var 12 om kvelden, vi skulle egentlig vært hjemme 5. Rart, det ble jo ikke så mye rafting heller. Dagen etter kjente jeg at det var nok rafting allikevell. Hei gangsperr!
Og ikke nok med gangsperren! Da vi hadde bestilt turen hadde ingen sagt at vi trengte solkrem eller insektsmiddel på turen.. Da vi stod i bushen og fikk prøvd utstyr merket jeg plutselig at hele leggen min var full av små svarte insekter.. mm.. Digg! Jeg fikk låne litt solkrem av the old people, men tenkte selvfølgelig ikke på å smøre lårene, shortsen dekker jo de. Meeeen, med mye vann og roing dekket ikke shortsen like mye etterpå. Så de stakkars små lårene mine som aldri har sett dagslys ble minst like røde som Cuba! Det må ha vært en eller annen grad forbrenning, de var litt boblete.. Jeg hadde problemer med å bøye meg ned i en uke og det gjorde vondt bare jeg tok på det. Det gjorde vondt å ha på bukse tilogmed! Jeg trodde jeg bare skulle bli brun, men nå etter 2 uker begynte d å flasse og lårene mine ser helt syke ut.
Vi gikk til kontoret for å klage, ikke på solbrenten, men fordi vi bare fikk 2 timer rafting. Det kunne jo være vi fikk penger tilbake, noe som hadde vært bra for oss fattigluser.
Vi fikk beskjed om at de måtte snakke med sjefen, så vi dro innom etter Galapagosturen og vips! Der fikk vi 140kr igjen! Et halvt dagsbudsjett! WUHUUUUU!