Cockroach City

Så var vi tilbake i Dar es Salaam, Fredens Havn! Tilbake til maset i havna..
Tror faktisk Fredens Havn er det siste jeg ville kalt byen. Kanskje Cockroach City eller Dar es Salesmen hadde vært mer passende.

I Fredens Havn, eller generelt i Tanzania har vi funnet ut at de som ikke kan swahili, holder kjeft når det skal prutes.
De swahilipratende på reisefølget fikset en billig taxi og vi slenge oss og våre minst like store sekker inn i bilen, min ble liggende på fanget, eller egentlig ganske mye over hele meg i framsetet..
Vi cruisa bortover motorveien hvor det var fourlanei, som er det de kaller rushtiden, for da lages det fire lanes/filer av en eller to.. Ganske passende navn!
Plutselig kommer det mange personer med varer gående mellom bilene.
Dette er selgere som selger alt fra nøtter og brus til støvsugerslanger og dokoster! Fantastisk! Så hvis f.eks støvsugerposen din blir full, kan du bare sette deg i bilen og henge ut på motorvegen i rushtiden.
Men uansett er det ganske morsomt, selgerne løper blandt bilene med nesten store boder på seg. Og når bilene plutselig kjører blir det kasting av varer og penger både inn og ut bilvinduene. Løpende og kravlende på motorvegen for å finne igjen pengene kunden kastet ut vinduet i det køen fikk fart på seg!

Da vi kom fram til Sinza og nabolaget som Sissil og Solvår bodde i, kom ungene nok en gang løpende! Klemmer blir delt ut i tonnevis.
Det er andre gang vi sover over her, så jeg har truffet alle barna fra før.
Sissil og Solvår deler ut små gaver som sjokolade og frukter vi fikk på spice touren. Jazim, den ene kidden som alltid går med fotballklær spør meg om jeg har en fotball til ham, fordi han hadde mistet sin. Jeg føler meg ganske teit siden jeg ikke har med en til han.. Han og søsknene bor next door til oss og har nettopp mistet faren. Harde kår! De holder motet oppe og er glade for å ha besøk.
De leker med alle de elektroniske rare tinga vi har med. Ganske morsomt! Noen av dem prøvde PSPen til Morten, men jeg tror ikke de forstår helt hvordan det virker.. Så etterhvert står di egentlig bare å trykker på alle knappene uten å i det hele tatt se på skjermen! Og kameraet er det kjekkeste å leke med! De tar bilder av alt. Gulvet, buksa si o.l. De stiller seg opp og gjør seg til for kameraet. Halvparten av bildene på kameraet kommer nok fra dem! Haha! Ganske forskjellig fra de norske ungene. Ungene i Norge er mestre i tv-spill, her vet de ikke hvordan de skal spilles. Ganske fantastisk at det går an å bruke tiden på å ikke sitte inne å spille tv-spill, men faktisk være sosial og leke med absolutt alle de andre ungene.

Leiligheten har visst blitt pusset opp og det har blitt lagt fliser og det har blitt mye større plass siden sist Sissil og Solvår var der.
Men det er fremdeles kakkelakker på gulvet og et hull i gulvet hvor ekskrementene aka. bæsj og tiss går.
Dette var sammen med dusjinga en helt ny opplevelse for meg.
Såå, hvordan skal jeg gjøre dette?
En tar ned buksa, og setter seg på huk.. Buksa detter jo selvfølgelig ned på bakken hvor sikkert mange har tisset på gulvet før din tid. Det er jo ingen måte å holde den oppe på.. Videre setter en seg ca over hullet og prøver å sikte, det er ikke vanskelig siden hullet er så stort, hvertfall her. Så er det bare å sette i gang, uten noe å holde seg fast i. Jeg fant fort ut at jeg ikke klarer å gjøre meg 100% ferdig på slike toaletter. Jeg får bare ut det første laget, som må mest ut. Det blir så slitsomt i lengden. Det går liksom ikke an å sette seg ned over lengre tid å kose seg, her er det hardt og fort. Bare det mest nødvendige må gjøres!
Dusjinga foregår inne på samme rom som hullet. Jeg hadde utrolig mange spørsmål til Sissil mens jeg sto der inne aleine med to bøtter vann, litt såpe og et hull i bakken.. En såper seg inn og kaster kaldt vann over seg for å få bort såpen. Tror ikke jeg fikk bort all såpen den første gangen. Men andre og tredje gangen ble det bedre. Øvelse gjør mester og slik er det nok også med toalettbruken..

Så skulle klær vaskes for første gang på turen. Om du er i Afrika eller er backpacker kjøres klesvasken old-school style! En balje vann med klærne oppi, litt vaskemiddel og en bøtte med rent vann. Jeg tok turerns første klesvask på det beste tidspunktet, klokka var vel 11 eller 12 og sola sto rett oppfor meg. Litt varmt kan en si..
Jeg følte meg ikke helt hjemme der jeg knelte over balja med klær og skrubba.
Jeg skrubba og skrubba ett og ett plagg og etterhvert hadde jeg vaska alle klærne, tilogmed tskjorta jeg egentlig hadde på meg.. Klarte jo hiblede å legge den sammen med de andre klærne.. Så der sto jeg uten tskjorte. Men heldigvis tok det ikke lang tid før de tørka..

Hver dag vi var i Sinza tok Sissil meg med på den lokale restauranten, men de hadde ikke mat hver eneste gang vi var der. Hver gang erget hun seg like mye over at vi måtte på den litt dyrere restauranten hvor vi måtte betale 10kr for mat og brus isteden for 5kr.. Jeg kunne egentlig ikke bry meg mindre. Men word on the street var at de hadde verens beste ugali der. Ugali ligner på en måte på potetmos, men er laget av maismel og er mye mer fast. Det smaker heller ikke så mye, så en tar en bit ugali og former slik en vil ha den og skyver litt bønner, grønt og saus oppå.. Det smaker faktisk ganske fantastisk! Jeg har smakt det tre ganger; en gang på Zanzibar, så den dyre restauraten, så til slutt hadde de mat på den lokale restauranten. Og her spiste jeg den beste ugalien jeg har hatt! nam!

Den ene kvelden gikk vi forbi den lokale restauranten/baren, hvor det satt overraskende mange menn og drakk øl. I dette fattige området satt faktisk mange menn å drakk øl. Herregud! Unnskyld meg.. Ta nå å skjerp dere! Hvis jeg hadde vært fattigmann i Afrika og hatt en familie å forsørge er øl det siste jeg ville brukt penger på. Det koster kanskje ingenting for oss, men for dem blir det ganske dyrt i lengden! Utrolig dårlige prioriteringer. Vil senke levestandarden hos familien din bare for du skal gå ut å drikke hver kveld.. Noen mennesker forstår jeg bare ikke..

Bibi, husverten til Sissil og Solvår, bestemoren til en god del unger, virker mer som familie for Sissil og Solvår enn en husvert.
Utrolig hyggelig kvinne som lar oss bo gratis i huset hennes og lager mat til oss av og til.. Hun tar også vare på to av barnebarna sine, som snakker ganske perfekt engelsk for å være så små.
Hun har også en vannkran i bakgården som hun lar de fleste bruke, så da vi var der traff vi utrolig mange ukjente ansikt som var og fylte vann hos henne..
Da vi skulle dra, sa hun til Sissil at hun hadde en stor vannregning som måtte betales. Så vi samlet dollarene vi hadde og ga til henne. Hun var så uutrooolig takknemlig. Bedre å gi penger til henne enn annen random drittbistand. Her gir vi penger til ei som deler ut vann til hele nabolaget, ikke en random drunkass på en bar.

Tanzania var en stooor opplevelse, alt er så annerledes enn i Europa og til nå, Sør-Amerika.. Ja, er i Brasil nå, men ligger litt etter på skrivingen kan en si..