First taste of Paradise

Zanzibar 2. jan
HERREGUD!! Jeg er i paradis! Hva kan jeg si? SOL OG BAD!
Venter du på noe mer utdypende? SKJER IKKE!
Vi ankom Zanzibar 30. desember, dagen før nyttårsaften. Her sitter jeg i sola på terassen og skriver. Jeg kan se stranden og det turkise havet. Fantastisk! Vi er i Kendwa, nord i Zanzibar, på et stort hotellområdet kalt Sunset. Det er kilometer med strender og hotellområder linet opp. Det er ikke mange vanlige hoteller her, har bare hørt rykter om et italiensk hotell borte i horisonten. Her er det små hytter med stråtak og faktisk veldig god standard. Helt sykt sjarmerendes! Dette må være den fineste plassen jeg har vært..
Første natten sov vi i en liten hytte helt nede på stranden, men det har blitt en del dobbelbookinger, så vi sov en natt i leiligheten til eieren, Teddy. Med en god del andre som også hadde blitt dobbelbooket. Nå har vi endelig kommet oss på plass i en fin leilighet lenger oppe i bakken sammen med Solvår, som bodde sammen med Sissil i Tanzania og Morten, bror til Sissil. Kjipt å ikke bo helt nede på stranden, men det er ikke som vi er så mye i leiligheten uansett. Jeg må bare si det en gang til: Det er helt fantastisk her! Vet ikke helt hvordan jeg skal få beskrevet det..

Vi ankom Stone Town, Zanzibar etter nesten 10timer etter å ha sovet i Dar es Salaam på det gamle rommet til Sissil og Solvår.
Vi stod opp kl 5 og tok en dalla-dalla til stedet hvor vi skulle ta båten fra. Dalla-dallaer er små busser som går rundt forbi uten noe fast tidspunkt og faste stopp på veien. Disse blir som regel stappet proppfulle med folk og kjører videre. De tar 1 time på en strekning en taxi bruker 15min på.
Jeg spurte Sissil om hun hadde en bra beskrivelse på en dalla-dalla, dette er hva hun kom fram til: "Helt forjævlig!", "En boks med sardiner", "En stappfull ting med illeluktende mennesker", "Et rom med aggressive mennesker med en helt forjævlig kø-kultur"
Så dere kan tenke dere at det ikke er det mest fantastiske i verden!

Planen var å ta båten fra Zanzibar kl 7 om morgenen, men denne var jo selvfølgelig fullbooket.. Så det ble kaos! Selgere prøvde å lokke oss rundt med dyre priser og "ledige" plasser på båten.. Mange av dem hadde liksom fått ekstra billetter av sjefen sin. Men da alt kom til alt hadde de på en måte ingenting å selge oss egentlig, så jeg forstod ikke helt hva de stresset med. Mas ble det hvertfall. Det ble til at vi tok neste båt, som gikk kl 12. Vi kom i snakk med 3stk fra Nederland som heller ikke fikk tak i billetter til 7-båten. Vi ble med dem for å spise og chille før båten gikk. De hadde akkurat vært på safari rundt om i Tanzania og skulle til Zanzibar for å chille og feire nyttår.
Det ble tid for boarding og laaange køer, og maaaasse sniking. Det er ikke som om noen prøver å snike seg fram litt casual. Her sniker alle ved å skyve deg til siden og presse seg fram. Ganske frekt! Kjøba kø-kulturen? Respect da que lizzm

Vi fikk overraskende nok 1.class seats på båten siden vi hadde betalt med dollar. Kan tenke meg det var mye bedre enn å sitte nede, så vi var ganske fornøyde. Det var digg sofaer og stoler, så jeg fant meg en stol og prøvde å få meg litt søvn. Noe som gikk ganske bra, utenom de 50 gangene jeg våknet og holdt på å drukne i min egen svette..

Vi kom fram til Stone Town etter 2,5 timer (tror jeg hvertfall). Og det var på tide med ny kø, svetting og mye sniking. Det ble til at to og to gikk ut utgangsdøra på likt, men det gikk jo ikke med meg, fordi jeg hadde jo en enorm sekk på ryggen.. Jeg kom på likt med en person, så jeg tenkte jeg kunne slippe han gjennom først, men så fulgte minst 10 personer ut etter ham. Så jeg ble på en måte sittende fast i døra. En liten stund hvertfall..
De har også pass kontroll på Zanzibar, selvom de er en del av Tanzania. Dette er pga at de vil være et eget land igjen. Etter en god stund av å være slått sammen med Tanzania har innbyggerne på Zanzibar funnet ut at det ikke virker så bra allikevell.
Vi gikk for å finne taxien vår, som vi hadde bestilt på forhånd.
Nederlenderne ble også med oss. Sissil hadde fikset rom til dem på samme hotell som oss, ettersom Solvår kjenner eieren og hadde fikset et billigere rom til oss, så vi hadde et rom til dem.

Tanzania og Zanzibar må være en av de vanskeligste plassene å kjøre bil i verden. For det første kjører de på venstre side av veien, for det andre virker det som helvette å kjøre her, uansett om de hadde kjørt på høyre side av veien. Det er ingen filer her, så alle kjører akkurat der de vil, de flytter seg bare litt inn til venstre side når det kommer biler imot. De kjører i 100 hele tiden, forbikjøringer har de sikkert ikke navn på engang, det heter nok bare kjøring. Mopeder, biler samme vei, andre vei, fotgjengere, syklister..
Vi var faktisk 30cm fra å krasje den ene gangen: Vi kjørte bånngass og skulle kjøre forbi en bil som kjørte litt seint, men det kom mopeder og en bil imot. Så det ble ganske trangt og vi måtte bråbremser og kræsjet nesten i bilen foran. Sketchy!

Mitt første inntrykk av Stone Town er at det er en idyllisk by som minner litt om Cuba, ikke at jeg har vært i Cuba ennå, så vi får se om det faktisk ligner eller ikke.

Eieren av hotellet kom bort til meg og Nederlenderne da vi satt og hadde vår første Capirinha på stranden. Han heter Teddy og bor i Liverpool. Han har masse smart å si og reiser rundt i verden hele tiden. Utrolig koselig og genuin fyr! Det var hvertfall mitt første inntrykk av ham. Etter å nå ha vært her i 4 dager, har jeg funnet ut at han prøver å være altfor grei mot alle, noe som ender opp i løgner for å please alle.. Han ga for eksempel bort madrassene vi skulle sove på den første natten i det nye året bort til noen finske jenter. Han sa til oss at de bare hadde tatt dem, men det tviler jeg sterkt på.. I går kom jeg ned til restauranten for å spise litt ble han sur på meg, fordi han skulle lage vegetarmat til meg, men det hadde han ikke sagt noe om til meg. Så han sa han ikke gadd å snakke med meg mer. Men han tullet nok bare.. På den andre siden fikk vi sove gratis i leiligheten hans, han spanderer mat og champagne, han skulle hente Morten på flyplassen, gir oss billige rom og er generellt bare utrolig hyggelig!
EDIT: sååeee.. En kveld kom en arab-lignende mann bort til sofaen vår på stranda og spurte om han kunne sitte med oss, vi svarte såklart ja og han satt fra seg en liten koffert og gikk igjen.. Ikke rart at alle plutselig gikk for å dusje og jeg satt igjen der alene når jeg tenker meg om..
Han og ei dame kom hvertfall tilbake til slutt og det viste seg at det ikke var en bombe i kofferten! Lucky! De hadde faktisk en shisha-pipe i kofferten. Hvem har egentlig shisha i en koffert? Det viste seg at de var et diplomat-par fra Serbia og Libya, rar kombinasjon, men utrolig hyggelige mennesker! Jeg ble sittende og røyke og til slutt kom vi inn på at de pleide å komme til Sunset og spise ganske ofte fordi de kjente sjefen.
"Å! Kjenner dere Teddy?" spurte jeg. Da begynte de bare å le! Så det viste seg at Teddy bare var en venn av den ekte sjefen som var på besøk.. Jeg fikk litt sjokk.. De fortalte at han liker å snakke og skrøyter ofte på seg ting.. Da vi først hilste på han stod han og snakket om at han ikke ville selge plassen.. Jesus! For en raring..

Natten til 31. desember våknet Sissil og var syk..
Hun var utrolig dårlig og lå i sengen hele dagen.. Vi var redd det var malariaen som hadde slått inn igjen, men på kvelden ble hun plutselig mye bedre, fikk i seg litt mat, ganske mange paracetter og kom seg ned til stranden! Gøy!

Da det begynte å bli kveld samlet vi gjengen for å spise et digg festmåltid, men plutselig kom Teddy bort med 2 fisker, litt sidesalat og fries til 7 personer.. Han visste ikke at jeg var vegetarianer, så han skulle fikse noe og kom ut igjen med en salat......
Ø! Salat!
Ble ikke særlig mett av det, det gjorde ingen av de andre heller. Alle ville bestille mer mat, men plutselig hadde kjøkkenet stengt. Kjipt! Så alle gikk inn i det nye året ganske sultne.
SALAT PÅ NYTTÅR FOR !"#¤%" KLIKKE!

I baren på Kendwa Rocks, nabohotellet, ble det holdt en stor nyttårsfest! Baren var selvfølgelig på stranden hvis noen lurte.
En ting jeg ikke forstår med baren på Kendwa Rocks er at en må bestille bonger for å kjøpe diverse alkoholholdige drikkevarer i baren.. Så det ble litt slik: Kjøpte bonger, gikk og skulle bestille vodka/redbull, men fikk bare en redbull pga at jeg ikke hadde nok bonger.. Dette ble ganske slitsomt i løpet av kvelden..
Beste nyttårsfeiringa jeg har hatt siden jeg var 16 sikkert. Eneste var at den kunne vart litt lenger, plutselig var klokka 7 og jeg måtte crashe på en sofa i baren på Sunset. Ganske fantastisk å våkne i et nytt år på en strand i Afrika!

Men nå gidder jeg ikke sitte her å skrive mer, skal ned å sole meg litt på stranden, ta meg en øl og lese litt om diverse sosiale systemer!