Coke City

Vi tok et av flyene vi hadde booket før vi dro. Santiago - La Paz!
Da vi flydde innover Bolivia så jeg bare masse rødbrune murhus, ganske annerledes enn alle andre plasser vi hadde flydd til.
Det sies at en må være forsiktig med å fly til La paz og det anbefales å busse til byen. Byen ligger nemlig over 4000 meter over havet! Det er høyere en det høyeste punktet u Norge, det er også høyere oppe en Macchu Picchu!
Høydesyke er et kjent problem her og en kan bli ganske, ganske syk av det!
Jeg prøvde å ikke tenke på det, men Sissil kjente det med en gang vi kom ut av flyplassen. Vi er ganske høyt oppe, flyplassen er også på et av de høyeste punktene i La Paz. Vi fant ut det var lurt å bare sitte litt å chille her.

Jeg kan ikke tro at jeg er i Bolivia allerede, det er jo nesten halvveis på turen føler jeg. Rart! Time flies!
Etter 2 dager her har jeg ikke merket noe direkte av høydesyken. Det eneste er at jeg blir fort litt sliten, å gå opp en trapp her er ikke som å gå opp en trapp lenger nede mot havet. Det tærer på energien!

Det er litt stress å forflytte seg mellom forskjellige land og valutaer.
Men! Da vi kom til Bolivia fikk vi vite at bolivianos er akkurat det samme som kroner. 1bs=1kr! Sykt greit! Ikke bare det! Det er utrolig billig her! Ikke litt, men syyykt billig! Man spiser seg mett på gaten for under 10kr.
Jeg har sett bilder av bolivianske damer med tradisjonelle klær, fletter og bowlerhattter som står løst oppå hodene. Jeg så for meg at disse bare fantes i landsbyer og ikke midt i storbyene. Men de er overalt!
Ganske kult! Det er visst også veldig fashion med slike klær og en må være up to date med motene. Det hadde jeg aldri trodd! Motepress på slike klær! Sykt!


Jeg merker fort at jeg er langt borte da jeg vandret rundt i gatene, gatemarkeder er over alt! Det er nesten ingen vanlige butikker her. De selger såpe, tannkrem, mat, drikke og alt på gaten! Empanadas og saltenas selges på gaten. Men uheldigvis er det vanskelig å finne noen med bare grønnsaker inni. Sissil fant en med egg og grønnsaker, men jeg skippa den!
Så det blir til at vi spise den nye livretten vår på gata; tomaat og avocado sandwich! Naam! Jeg sugler!
De drikker også coca-te og bruker cocablader som snus for å unngå høydesyke.
Cocablader fantes faktisk i Coca-Cola før! Det er typ 0,01% cocain i disse bladene og bruktes til å framstille coca før de begynte å lage det kjemisk.
Det hørres kanskje sykt ut, men effekten er lik som kaffe.

Etter å ha tenkt meg om har jeg ikke sett en eneste McDonalds her! Jeg får en god følelse inni meg! Her har ikke vestlige krefter satt så mange spor.
Bolivianerne slipper å gå der å spise plastikk, blinde uten å se hva de faktisk gjør og hvor pengene deres havner; I hendene på de vestlige kapitalistiske krefter som bidrar til å opprettholde status quoen mellom de fattige og rike landene.
En annen ting jeg har merket er at det er utrolig mange biler i gatene her, men etter å ha sett nærmere ser jeg at alle bilene er kollektiv trafikk! Det er nesten ikke en eneste privat bil. Taxier, micros, biler som har et lite skilt i vinduet som viser hvor de skal. Fantastisk!

Nå sitter jeg her på fellesrommet på hostellet, når det plutselig begynner å regne! HELT SYKT! Glad jeg ikke bor i de øverste rommene, det er ofte folk må bytte rom fordi de lekker så mye. Jeg må ta på meg mer klær!
Back! Jeg kjente faktisk dråper av vann da jeg gikk til rommet. Tror ikke dette hostellet er så vanntett!
Det er ganske plagsomt her. Temperaturen skiftes så ofte! Genseren går av og på når jeg er ute, buksebeina opp og ned.
Vanskelig å vite hvordan en skal kle seg.

Vi bor på Loki hostell som er et ganske stort hostell med plass til utrolig mange folk. Det er partyhostellet i La Paz og det er utrolig mange uinteressante personer her. Mange av de som er her er her bare for å feste og snorte kokain. Det er vel oppfattelsen de lokale har av backpackere som kommer hit. Ganske trist at vi havner i denne kategorien. Selvom det ikke er hvorfor vi er her i det hele tatt.

Den første dagen vi kom hit ble vi med John, som egentlig ikke er fra noen plass. Han har bodd rundt om i hele verden. Ganske kult! Vi ble med han for å ta touren i fengselet som ligger midt i byen. San Pedro. Vi har hørt ganske mye om dette fengselet på turen vår. Her finnes alt fra personer som er her inne for 1måned til 30år. Det er et sykt åpent og korrupt fengsel. Familier med unger bor her sammen med mannen. Det er som en liten verden her inne. Et bittelite samfunn! Det er ingen politier her inne, de har sitt eget politi som består av faanger for å holde ro og orden.
Vi vandret inn i fengselet, betalte 250kr ot tok touren som visstnok er ulovlig, sammen med Oskar, guiden vår og bodyguarden som var her inne for 30år for å ha drept en mann i skuddveksling. Utrolig koselig fyr!
Oskar var veldig opptatt av historien sin. Han hadde reist rundt om i verden og ble satt her inne urettferdig og hadde blitt dømt for drugdealing. Han skulle kjøpe kokain og fant ikke sin vanlige drugdealer og gikk til en annen, politiet tok ham med 1gram kokain og dømte han for dealing.
Nå var han her inne i 5måneder og var veldig opptatt av at han ikke skulle være her inne og skulle ta ssin personlige hevn når han kom ut om et par dager. Fangene selger småting til turistene rundt om i fengselet og vi kom inn til en som hadde laget en stor drage av kobbertråd. Det morsomme med dette var at dette var drugdealeren til Oskar som gjorde at han ble dømt! Hahahah!
Vi fikk en tour av hele fengselet og kjøkkenet hvor alle de pedofile og voldtektsmennene jobbet. De måtte gjennom en helvettesprosess for å jobbe her.
Midt i fengselet var det et lite basseng, hvor de pedofile bli kastet med masse søppel over seg i et par timer, hvis de overlever det blir de slått med pinner, overlever de det ender de opp på kjøkkenet og de får freden sin. Ingen snakker videre om hva de har gjort.
Alt avhenger av penger her inne. Du kjøper eller leier deg en leilighet, har du ikke penger sover du på "gata", en kan også kjøpe seg frihet, eller en liten tur på byen.. Sykt så korrupt det er!
Da vi var ferdige med touren satt vi oss inne i et lite rom, hvor Oskar startet med å si. "Please, if you are cops, go away now! Im not a drugealer, im not a drugdealer". Deretter fikk vi tilbud om å kjøpe kokain. Dette er den reineste kokainen du får kjøpt i hele verden. Den blir laget av fangene i fengselet og koster så og si ingenting. Tror det er noen biter i puslespillet til Oskar som mangler.. Tror nok ikke det bare var 1 gram han hadde kjøpt.
Syke greier!

Det virker ganske fredelig i fengselet, og fangene respekterer at ungene er der. Så etter 9, når ungene har lagt seg bryter helvette løs. Folk blir banket og drept og det er visst ikke så fredelig som det var når vi var der inne.
Nå skal vi kjøpe en ganske kjent bok som heter Marchin Powder som handler om livet der inne. Den skal visst være ganske syk og jeg gleder meg til å lese den!

I går var vi på besøk på et barnehjem 40min utenfor byen som har frivillige fra Strømmestiftelsen som er organisasjonen Sissil var med i Tanzania og organisasjonen vi arbeidet sammen med i 2008 med Operasjon Dagsverk.
Vi dro innom her og traff 2 veldig hyggelige frivillige nordmenn som hadde vært her en god stund nå og fikk en tour av dem.
Barna var splittet mellom kjønn og alder. Det var 3 aldersgrupper og alle barna som var her var i alderen 5-15år.
Barna som var her var enten gatebarn eller barn som ble mishandlet i familien sin. Det er faktisk problemer med å finne nok barn til barnehjemmene i Bolivia. Det er fordi ungene liker friheten den har på gata og ikke vil dra til et barnehjem for å følge regler. For disse barna som ikke vil inn i disse programmene har de laget plasser hvor de kan få mat og en seng å sove i, slik de slipper å være helt alene i de farlige gatene.
Det var en opplevelse å være der. Alle de små jentene hoppet opp på Sissil og ville leke med henne. Utrolig koselig!

Nå kom jeg akkurat hjem fra Death Road. Death Road er akkurat som navnet sier. En vei der folk dør.. Det har dødd ca 5000 personer her.
Vi startet i morges og syklet først 3mil på asfalt, deretter de resterende 3,4milene på grus. Veien har hele 64km nedstigning i tillegg. Så det er nesten bare downhill. Smale grusveier med mange hundre meter stup rett ned. Psykisk! Jeg forstår godt hvordan folk kan dø her. En liten feil og svupp så detter du typ et par hundre meter ned fra fjellet. Ble ganske satt ut et par ganger da jeg så hvor langt ned det var.
Landskapet var helt utrolig fantastisk! Bare masse bratte, grønne fjell med veier på! Det er noe av det fineste jeg har sett, faktisk! På veien var det også mange minnemerker fra mennesker som har dødd her. Det går rykter om ei jente som døde bare i sist uke. Men guiden sa det bare var tull.
Guiden! Ja, vi hadde guide! Jeg har funnet en jobb som slår toalettvasker på sukkertoppen i Rio; sykkelguide på Death Road! Ganske risky å sykle der hver dag. Forstår ikke hvorfor noen vil gjøre det. Forstår ikke helt hvorfor vi ville gjøre det engang, folk dør jo her! Dumme, dumme turister..
Men det gikk jo bra og det var en ganske syk opplevelse! I tillegg fikk jeg en t-shirt det stod DEATH ROAD - SURVIVOR! Kjøban? Den var for liten..

I dag svidde jeg og av 450kr på en Charanga, som er en bitteliten gitar de bruker all the time i Bolivia! Den har 10 strenger og er stemt helt annerledes enn gitaren, så ingenting er det samme! Blir ganske rart å lære seg å spille på den. Det er akkurat som første gang jeg tok i en gitar, jeg har ingen peiling. Men det blir kjekt å lære seg å spille på den!

I morgen drar vi videre til Lake Titicaca! Vi har begynt å fått dårlig tid, vi skal være i Cusco i Peru om 3 dager.. Håpe me når d!